Tre bestevenner fra barndommen møtes igjen når de er voksne, men ting har forandret seg.
Jeg hadde litt forventninger til Say Hello for Me, for filmen er basert på en novelle av Takuji Ichikawa. Mannens tidligere bok til filmatiseringer har vært to sterke filmer ved navn Be with You og Heavenly Forest. Så det var ikke rart jeg hadde forventninger til denne filmen.
Filmen handler om tre bestevenner som skilles i barndommen, men som igjen vil møtes når de har blitt voksne. En dag dukker en vakker jente opp i butikken til Satoshi, og det viser seg at det er hans bestevenn fra barndommen som han også var forelsket i. Men helt fra hun var barn, så har hun hatt en uhelbredelig sykdom. Denne sykdommen er slik at hun aldri kan havne i dyp søvn, for da vil hun aldri våkne opp igjen. Hun har fått medisiner som har virket, men nå har de selvsagt sluttet å virke, og hun kommer for å si farvel.
Men for å ha sagt det med engang, dette var en skikkelig drittfilm uten like når man ser på Be with You og Heavenly Forest. Her veksles det mellom fortid og nåtid, og er det en av flere ting denne filmen mangler så er det karakterdybde og atter karakterdybde. Man blir ikke kjent med rollefigurene, og man får heller ikke følelser for dem. Og når dette skal være en sterk dramafilm, da er man virkelig ute å kjøre.
Historien henger ikke på greip, for hvorfor har ikke disse vennene tatt kontakt med hverandre tidligere hvis de betyr så mye for hverandre? Filmen blir til en ufrivillig komediefilm på slutten, for slutten filmen verter opp med er fra en annen verden. Jeg trodde virkelig ikke det jeg så underveis i Say Hello for Me, det er sjokkerende hvor billig denne filmen er i forhold til de to nevnte filmene ovenfor.
Hvis du likte filmatiseringene av Takuji Ichikawa’s, Be with You og Heavenly Forest, så gjør deg selv tjenesten med å ikke se denne. Say Hello For Me er ikke i nærheten av disse to filmene, jeg vil kalle denne filmen for en skikkelig stinker.
