Taro Takano blir syk, og han blir innlagt på sykehus. Det viser seg å være leukemi, og prognosen er dårlig. På sykehuset treffer han andre pasienter og en jente han blir forelsket i. For å komme seg gjennom hverdagen blir han radiovert for sykehuset.
Little DJ handler om sykdom og forskjellige skjebner uten å gå skikkelig inn på sykdommer. Det er en befrielse til tider. I Little DJ ser man muligheter, ikke bare nederlag. Barneskuespillerne er gode, men jeg ble litt redd for Tamaki som smiler konstant. Det får da være grenser hvor mye en person kan smile.
En ting jeg ble skuffet over var at vi aldri kom innpå noen av de andre pasientene som var innlagt. Vi blir såvidt kjent med noen av dem før de forsvinner. Jeg ville se Taro Takano bli nærmere kjent med sine romkamerater, og la dem fungere som terapeuter for hverandre. Livserfaring og livsgnist er en viktig ingrediens i denne sammenheng, noe som ikke er så lett.
Little DJ har sine tårevåte øyeblikk. Jeg har absolutt sett bedre dramafilmer fra Japan, men det er noe med barn og sykdom som gjør Little DJ til en fin filmopplevelse.
