Fengselsliv.
A Prophet har høstet gode kritikker, men etter en del tusen filmer betyr ikke det så mye, for denne type filmer pleier etter min mening å være en smule oppskrytt. Jeg fikk en forventet nedtur etter The White Ribbon. Det ble en liten nedtur med A Prophet, men fallhøyden ble ikke like høy.
Den første halvtimen er det jeg forventet av A Prophet, men underveis mister filmen mye av ensomheten og den dystre atmosfæren vi først får kjenne. Vi beveger oss utenfor murene også, og det er her jeg synes A Prophet taper seg. Det er ikke interessant, jeg trodde filmen ville handle om religion, forvandling fra det uskyldige til det onde. Vi ser en forvandling, men Malik El Djebena er ikke en ond person. Han må kjempe hardt for sin tilværelse i fengselet, et feilsteg og han er død.
Selvsagt er det rasegrupperinger i filmen, og det er alltid interessant når en ikke troende havner mellom to stoler. Araberne ser på Malik El Djebena som en forræder, de hvite ser ned på ham. Han har mye å bevise, han blir også forvirret, noe som er forståelig. Heldigvis møter han noen som støtter ham.
Skuespillerne leverer solide rolletolkninger, spesielt sjefen i fengselet César Luciani. Nydelig og kraftfull rolletolkning av Niels Arestrup!
Underveis begynte jeg å dette av lasset, filmen varer for lenge og interessen dalte når vi kom utenfor murene. Denne type filmer som er alvorlige og har et poeng, har en stygg tendens til å vare en halvtime for lenge, A Prophet er intet unntak.
