The Last House on the Left (2009)

These are two lovely girls, Justin.

Jeg har kun sett originalen fra 1972 en gang, men jeg husker det meste fra filmen. Det sier litt om originalen når det sikkert er 8 år siden jeg så den. Det var en sprø film med noen uforglemmelige scener. Spesielt politimennene og den lystige musikken er brent fast til minnet. Tarmscenen er også fæl.

For meg skal filmer engasjere, vekke vonde og gode følelser i meg. Jeg vil føle noe når jeg ser film. Få filmer klarer det om dagen. Jeg vet når jeg ser en dårlig film. Jeg driter om filmene er politisk korrekte. Det er nok mange som kommer til å reagere på voldtektscenen i The Last House on the Left. Voldtekstscener er ikke noe å se på, med unntak av hvis det er svart humor inni bildet. Se f.eks Pulp Fiction eller Visitor Q, filmatisk er det morsomt. Voldtektscenen i The Last House on the Left er bare søppel, det skal være realistisk, brutalt og man skal føle avsky. For min del hadde det bedre å å torturert ofrene og ydmyket dem på en annen måte. Det er bare at voldtekten ikke fungerer i The Last House on the Left, hele filmen er daff.

Skurkene i nyinnspillingen er ikke i nærheten av de man finner i originalen. Maken til daff gjeng skal du lete lenge etter. Det de fleste har til felles når de medvirker i denne type filmer er at fremtidsutsikten som skuespiller ikke er lys. De har ikke det som trengs, se bare på Garret Dillahunt som spiller lederen i gjengen. Han eier ikke karisma, fyren virker ikke ond, han virker uengasjert og spiller ræva. Hvor er galskapen man finner hos lederen i en hensynsløs gjeng som ikke respekterer noen?

Problemet med nyinnspillingen er at den tar seg selv for alvorlig og at den har skuespillere som er ræva. Originalen er fra en annen verden, det er ikke rart at mange mente at Wes Craven var mentalt syk. Er du filmelsker er originalen en film man må nødt til å se. Det er en unik opplevelse, og skuespillerne gjør en mye bedre jobb. Lite pene mennesker behøver ikke å være de beste skuespillerne, de har en fordel med utseendet sitt i filmer der de spiller gale drapsmenn.

Uten å røpe for mye følger ikke nyinnspillingen originalen til punkt og prikke. Jeg er ganske sikker på at de fleste som har sett originalen vil bli kjempeskuffet over hvordan ting utvikler seg. Det er hevnen og brutaliteten i originalen som er trekkplasteret, hevnen blir på en annen måte i nyinnspillingen. Her finner man ikke MacGyver, her er det tilfeldigheter som rår.

Jeg gir ikke nyinnspillingen bunnkarakter for at den er politisk Plus you korrekt. Mange vil oppleve vonde ting mens de lever. De vil føle seg støtt av denne type filmer, da ser man enkelt og greit filmen. Det finnes så mye ondskap her i verden, men for meg er film film. Det verste man kan gjøre er å gi The Last House on the Left mye mediaomtale, som man pleier å gjøre når denne type filmer blir lansert. Det jeg vil si er at jeg har ikke problemer med filmer som presser grenser. Jeg har problemer med dårlige filmer, og nyinnspillingen av The Last House on the Left er et makkverk som aldri er i nærheten av originalen. Styr unna!