Only the ghosts in this house are glad we’re here.
Jeg måtte se originalen fra 1959 etter å ha sett nyinnspillingen fra 1999. Jeg skjønner nå hvorfor det ble to historier å fortelle i nyinnspillingen. Nyinnspillingen låner halvparten av konseptet fra originalen, og finner opp en bedre historie med asylet.
Jeg er ikke så glad i filmer som ble laget før 70-tallet, spesielt grøssere, sånn er bare. Jeg kommer til å gi en del filmer sjansen, men fordommene jeg har imot grøssere fra denne perioden ble dessverre oppfylt med denne filmen fra 1959.
Man kan si at de fleste grøssere fra 2000-tallet har de samme problemene som House on Haunted Hill og andre grøssere fra denne tidsperioden. I dagens filmer, spesielt oppfølgere som er billige å produsere, føler jeg at jeg ser en musikkvideo med Marilyn Manson. Alle filmene ser like ut, den visuelle stilen blir kopiert og kopiert. Jeg er så lei av å se gjenferd som forflytter seg og som forsvinner med et lite blunk. Ett eneste blunk, og gjenferdet er fem meter nærmere. Nåtidens filmer består mest av blod og gørr, skremt blir man ikke, så man veier opp mangelen med å pøse på med grafiske scener.
House on Haunted Hill har dårlige effekter som jeg ler av. Filmmusikken og lydeffektene er like slitsomme, det overdramatiseres med lydeffekter og filmmusikk som hører mer hjemme i en Donald Duck-film fra samme periode. Elektriske gitarer hører man heldigvis ikke mye til, men filmmusikken og lydeffektene er like irriterende som man hører i dagens dårlige grøsserfilmer.
Skuespillerne er elendige, eneste som klarer å levere er selvsagt legenden Vincent Price. Elisha Cook Jr. leverer en elendig rolletolkning. Han overspiller og skjærer grimaser, han har sikkert sin fanklubb, den fanklubben har ikke undertegnede tenkt å bli medlem av. Resten av gjengen er anonyme og kjedelige.
Det er to scener som skremmer her, det er med den gamle kvinnen. I House on Haunted Hill er det ikke overnaturlige krefter som herjer, dette er mer en vanlig thriller som forsøker å lure seerne til å tro at dette er et hus der gjenferd hersker. Her finnes det ikke noe gjenferd, det ligger noe annet bak, en kamp mellom et ektepar som hater hverandre.
Spilletiden er kort, noe som hjelper litt, men det er ikke til å stikke under en stol at House on Haunted Hill er en dårlig film som skaper latter. At noen kunne bli skremt av dette tullet er uforståelig for mitt vedkommende. Jeg ler av House on Haunted Hill, jeg ler ikke av smerten jeg følte når jeg så dette tullet.
