Mansions with their own mental wards. Only in fucking L.A.
Oppfølgere som går rett på video stinker nesten alltid. Det lukter makkverk lang vei, men som filmelsker må jeg ha noe å hate. House on Haunted Hill, originalen og nyinnspillingen, var ikke gode filmer. Det er rett og slett merkelig at man vil lage en oppfølger til noe som var dårlig fra før, men grådigheten kjenner ingen grenser. Kan man tjene en slant, så kjører man på med velkjente virkemidler. De talentløse skor seg på denne type drittfilmer, de tjener en slant på å grave i møkk.
Return to House on Haunted Hill har som forventet ikke en egen identitet. Det er vanskelig å se forskjell på denne og de fleste andre grøssere som går rett på video. Eneste måten man kan skille dem fra hverandre er hvis det er en eller flere merkelige skapninger i filmen som man ikke ser så ofte.
Som nevnt tidligere i andre anmeldelser, er den visuelle stilen helt lik andre oppfølgere som går rett på video. Marilyn Manson følelsen er her, gjenferdene er sminket opp med kritt i ansiktet og har endel arr. Du ser dem, så er de borte, så er de fem meter nærmere, så er de borte. Alt man forbinder med billige oppfølgere er her. Skuespillere fra helvete, eneste er to fine damekropper som redder øynene. Det er ingenting å bli skremt av, filmen blir heller ikke så dårlig at den blir morsom, den er bare dårlig.
Et makkverk, noe som var forventet. Er det ikke herlig med disse rett på video-oppfølgerne?
