Silent Hill (2006)

We have to leave, we have to leave! The Darkness is coming!

Endelig kom filmatisering av Silent Hill. Dette er en film som vi spilleglade har ventet på i årevis. Etter skuffelsene med Resident Evil-serien, var ikke forhåpningene store. Men Silent Hill leverer virkelig varene. Dette er en meget bra filmatisering av spillene, og Silent Hill er absolutt den beste spill til filmatisering som har kommet ut.

Starten av filmen er det ikke noe spesielt over, men når Rose kommer til Silent Hill, ja da er det som å sitte med Playstation-kontrolleren i hånden. Alt fra kameravinkler til musikk er så bra gjennomført. Og når monstrene gjenspeiler spillene, da kan det ikke bli bedre. For Silent Hill har noen ville skapninger!

Jeg hadde ikke lest noe om filmen før jeg så den. Jeg ventet på at favoritten min Pyramid Head skulle dukke opp. Etter en stund dukker skapningen opp, og det med stil. Scenen der han river av klærne til en dame, og deretter river henne i fillebiter er så vakkert!

Jeg ble litt skuffet over at vi ikke fikk stifte mer bekjentskap med monstrene. Det er det som er Silent Hill. Silent Hill er faktisk veldig rå, noe som jeg ikke forventet. Det er jo bare positivt, for det er slik spillene er.

Historien kan være litt rotete for enkelte når rulleteksten dukker opp. Det blir en del spørsmål etterpå. Det som trekker litt ned er spilletiden. Filmen varer litt over to timer, og det ble for lenge. Silent Hill starter bra, og er virkelig spennende til Rose får kontakt med noen andre innbyggere i Silent Hill. Etter det møtet blir det for mye dødtid, og fokuset blir tatt vekk fra monstrene i filmen. Det blir også for mye dødtid når mannen til Rose roter rundt, og de kunne ha fjernet eller trimmet ned mange av disse scenene.

Slutten legger opp til Silent Hill II, og jeg håper virkelig den kommer. Dette var bra, og jeg vil ha mer! Mye mer!