Visit my YouTube channel here.

Shutter (2008)

Nakken min!

Originale Shutter fra 2004 var den siste gode grøsseren som kom fra Asia. Da mener jeg dame med svart hår vil ha hevn. Etter Shutter har det ikke kommet en eneste god film i denne sjangeren. Nå er vi 2008, og det er på tide med en nyinnspilling fra Hollywood.

Shutter er en thailandsk film, så det er litt merkelig med en japansk regissør, handlingen finner sted i Japan og skuespillerne er fra Hollywood. Denne blandingen går ikke, for det spesielle med originalen er at handlingen finner sted i Thailand. Miljøet og troen passer ypperlig inn i originalen.

Nyinnspillingen er absolutt en av de verste filmene jeg har sett. Det er mange filmskapere og skuespillere fra helvete. Dessverre får disse skapningene lov til å lage en god del filmer, og faktisk tjener filmene inn penger. I Shutter er den ypperste eliten fra helvete samlet, og da er ikke Uwe Bull med. De er faktisk vesentlig verre enn denne forhatte jævelen fra Tyskland. Jeg har en god del skuespillere på min hatliste, mange av dem har jeg fortrengt. Joshua Jackson kom meget høyt opp på min liste. Han er totalt udugelig som skuespiller. Han sover seg gjennom filmen, og det er null kjemi mellom elskerne. Han er pokker meg så kjedelig at jeg vil igjen utdele ett nakkeskudd. Han kan ikke ha det godt med seg selv.

All nerven og oppbyggingen fra originalen er borte vekk i nyinnspillingen. Gjenferdet er ikke skremmende, og borte vekk er de klaustrofobiske scenene som folk husker fra originalen. Filmen holder et høyt tempo, og heldigvis varer den kun i rundt 85 minutter. Det er 85 minutter for lenge. Målgruppen er tenåringer med dårlig filmsmak som ikke kan lese undertekster. De må ha det enkelt og fordummende, og det får de.

Nyinnspillingen av Shutter er et makkverk. La alle som medvirket i denne filmen brenne i helvete!

1

2 thoughts on “Shutter (2008)”

  1. Har sett originalen og likte den svært godt, men jeg har tro på at denne nyinnspillingen er – som du sier – et makkverk.

    Har sett altfor lite asiatisk film må jeg innrømme, men av de jeg har sett må favoritten være Kurosawas “Seven Samurai”.

    Skal få sett flere etterhvert 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.