Amerikanske tropper inntar Iwo Jima, men japanerne kjemper til siste mann.
Clint Eastwood bestemte seg for å lage Flags of Our Fathers og Letters from Iwo Jima samtidig. I Flags of Our Fathers så følger vi de amerikanske troppene, og i Letters from Iwo Jima følger vi de japanske troppene.
Jeg ble skuffet over Flags of Our Fathers, og jeg hadde fått med meg at denne filmen skulle være bedre. Clint Eastwood som regissør er litt oppskrytt etter min mening. Mystic River skuffet, det samme gjorde Million Dollar Baby som var god helt frem til episoden i ringen der protagonisten ble angrepet bakfra som da fikk store følger. Dette ble for dumt, og ødela hele filmen. Så jeg er ikke så begeistret når gamlefar setter seg godt til rette i regissørstolen.
Letters from Iwo Jima er hakket bedre enn Flags of Our Fathers. Der Flags of Our Fathers hadde heftige kampscener, så har Iwo Jima menneskelige relasjoner. Men filmen er til tider veldig kjedelig, og det går tregt unna. Dette er noe jeg har lagt merke til når Clint Eastwood er regissør, og det er hans store svakhet i mine øyne. Han forsøker å få frem følelser og gå i dybden på enkelte karakterer, men han mislykkes stort i de fleste tilfellene. Han forsøker, men resultatet blir at kameraet fokuserer på denne personen i evigheter uten at man får nærmere relasjoner til karakteren. Skal man basere filmen på dette, så må man først vite hva man gjør. Og det gjør ikke Clint Eastwood her.
Nok en liten skuffelse fra den seige strengemannen.
