Forsoning.
En gammel talentspeider som er i ferd med å miste synet, får hjelp av sin datter med å speide på et stortalent som spiller baseball. Men forholdet mellom de to har aldri vært bra da faren alltid har forlatt henne. Kan denne turen lege fortidens sår?
Clint Eastwood har dessverre ikke gitt seg som skuespiller helt ennå, noe som er synd da han kun har blitt en parodi på seg selv. I Trouble with the Curve spiller han selvsagt en gretten, ufyselig talentspeider som grynter hele tiden. Jeg hater virkelig den gamle Clint Eastwood med sin sure stemme. Kan noen si til karen at han må slutte å synge!
I starten av filmen så trodde jeg at Trouble with the Curve skulle følge i fotsporene til Moneyball. Men det gjør den ikke, selv om noe er likt, da tenker jeg på datamaskiner mot erfaring og lidenskap.
Underveis så lurte jeg på om dette skulle være en sportsfilm, komediefilm eller en dramafilm. Den kombinerer alle tre sjangrene med svært dårlig humor. Det blir for mange historier og for mye klissete søl. Skuespillerne har null kjemi, og talentet i filmen er en ufyselig tjukkas som gjerne kunne vært sønnen til Clint Eastwood.
Trouble with the Curve er en kunstig film som ikke har noen nye triks å tilby. Den benytter seg av billige klisjeer, jeg vil si alle oppbrukte klisjeer som finnes, og når du har verdens verste far i hovedrollen, hva og hvem skal man da som seer like i filmen?
