Fuck the police!
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Vi følger rap-gruppen N.W.A, som satte sine spor i en turbulent tid med sin gangster-rap.
Jeg har nevnt det tidligere, men rap og hip-hop har aldri vært helt min greie, men jeg liker mye av det jeg har hørt. Jeg har aldri dykket dypt ned i arkivet for å utforske videre. Det komiske er at jeg husker jeg likte en gruppe med et kult navn, og det var gruppen N.W.A. Jeg visste ikke at det var de vi skulle følge i Straight Outta Compton, så det var jo en stor bonus for undertegnede!
Straight Outta Compton er en god film, men den er litt for lang. Denne utgivelsen har både kinoversjonen og den forlengede versjonen som er 20 minutter lengre enn kinoversjonen. Jeg anmeldte den forlengede versjonen.
Filmen fokuserer på medlemmene i N.W.A. der de først nyter suksessen, men etter den søte kløe kommer den sure svie. Gruppen går i oppløsning, penger og grådighet blir selvsagt roten til alt vondt og bandmedlemmene mister etter hvert kontakten. De går hver sine veier, og det viser seg at folkene rundt dem som skal hjelpe dem er ganske udugelige og er kun ute etter pengene som de soper inn.
Filmen er best den første halvdelen når gruppen må stå sammen mot press fra myndighetene som ikke liker deres tekster. Da får vi se flere provoserende scener der politiet misbruker sin makt. Da er filmen fylt med energi, faenskap og opprør. Det er herlig det vi får se, og hva vi selv føler inni oss i den første halvdelen. Fuck the police, og fuck the government! Selv hvite djevler blir sinte da!
Men så roer tempoet seg når N.W.A. blir oppløst, det måtte jo skje, og da daler tempoet betraktelig. Energien forsvinner litt, og det blir det mer fokus på drama og det å finne tilbake til seg selv og det de en gang stod for. Men da var de samlet og sterke, nå er de mye mer sårbare.
Skuespillerne er virkelig gode i sine roller. De fleste er ukjente skuespillere, noen har aldri vært med i en spillefilm, som f.eks. O’Shea Jackson Jr, som spiller Ice Cube. Han er faktisk sønnen til Ice Cube!
Den som imponerte meg mest med sårbarhet og mye utstråling er Jason Mitchell som spiller Eazy-E. Han leverer en veldig solid rolletolkning, og han er en skuespiller det er verdt å holde et øye med.
Når det gjelder karakterene så kunne de ha vært utforsket mer. Man kommer aldri godt nok under huden på dem. Plutselig har de sin egen familie med unger og det hele, og kvinnene i filmen er helt anonyme. De er for det meste sexobjekter der de vrikker på stumpen og blotter sine bryster.
Jeg vet ikke helt om man burde ha kjennskap til N.W.A. og noen av medlemmene før man ser filmen. De fleste vil nok kjenne igjen spesielt Ice Cube, han har jo vært med i en god del filmer. Dr. Dre er jo en av de beste produsentene i denne sjangeren, kanskje den beste, de fleste burde vite hvem han er også.
Men hvis man ikke vet noe, så er det ikke slik at man ikke forstår historien og hva den forteller, for det er lett å forstå sinnet til N.W.A. Det sinnet er like aktuelt den dag i dag. Men jeg følte at filmen var litt dårlig redigert, den hopper litt for raskt frem i tid og i enkelte scener følte jeg at det var mer å fortelle. Ellers er dette en interessant film med energi, flere interessante karakterer og mye god musikk.
Bilde: 9/10 Lyd: 10/10 Ekstramateriell: 4/10
Bildet er klart, mørkt og ganske skarpt med varme farger. Sortnivået er dypt.
Dialogen er klar og tydelig. Straight Outta Compton har et veldig godt lydspor som er aggressivt og fyller opp rommet under konsertene. Lyden er fyldig med mye bass. Det er slik det skal være med tanke på tekstene og alt sinnet som er i tekstene og musikken.
Ekstramateriell:
NWA – The Origins (4 minutter)
Becoming NWA (9 minutter)
Director’s Journey (3 minutter)
The Streets: Filming In Compton (6 minutter)
NWA Performs In Detroit (5 minutter)
Deleted Songs Performance (2 minutter)
Deleted Scenes (6 minutter)
Impact (2 minutter)
Audio Commentary