Vi følger en kvinne som ikke blir eldre. Hun ble født i 1908, og etter en ulykke blir hun ikke eldre. Hun må stadig bytte identitet, og hun har en mye eldre datter. En dag treffer hun en mann som ligner på hennes tidligere ektemann, og hun tar sjansen på å bli nærmere kjent med ham.
Jeg har ikke noe imot romantiske filmer, hvis de er gode. The Age of Adaline er dessverre ikke en god film. Den er veldig generisk og klissete, det er en film for kvinner som kjøper lett romantikk, her er det svært lite å hente for ekte menn.
Historien går på skinner. Blake Lively som spiller protagonisten er en skuespillerinne jeg aldri har likt, og hun imponerer heller ikke i The Age of Adaline. Hun er så lite interessant som skuespiller, hun er også veldig kald og stiv. Hun imponerer virkelig ikke i denne rollen heller.
The Age of Adaline er en flat film der man ikke bryr seg om protagonisten og hennes lange reise i livet. Filmen er også ekstremt forutsigbar, jeg visste godt nøkkelscenene vi ville se og hva som ville skje med protagonisten. Det eneste rørende i filmen er når hennes hund dør, ellers er dette en følelsesløs og ganske kald film som er så tom.
