This is not time travel. This is time re-assignment.
Regissør Duncan Jones klarer ikke å følge opp sin debutfilm Moon. Source Code gjør noen ting riktig, spesielt at spilletiden klokker inn på rundt 90 minutter. Filmen blir aldri kjedelig, men den bommer totalt med det emosjonelle som blir bare tull.
Slutten ødelegger det meste, og når vi finner ut av hvem som står bak bomben, forventet jeg mer, jeg forventet en skikkelig skurk. Skurken finner vi Jeffrey Wright, som leverer elendig rolletolkning, denne mannen fortjener råtne egg for sin bedritne rolletolkning.
Jeg ser for meg en eller flere viktige personer i filmselskapet som måtte legge til en slutt de mente massene ville like. Slutten er til å spy av, det er feigt og forkastelig, rett og slett hårreisende at noen vil like denne slutten. Med et kyss skulle filmen ha gått over til rulleteksten, da hadde jeg likt filmen bedre, for jeg liker mørke slutter, og jeg skjønner ikke hvordan noe kan forsvare den bedritne slutten i Source Code.
Jeg vil heller anbefale å se Deja Vu med Denzel Washington og Jim Caviezel i hovedrollene. Det er ikke en perfekt film, men den har spenning og engasjement uten for dramatull der man lærer rollefigurene å kjenne. Jeg er en kald faen, jeg bryr meg ikke om mennesker jeg ikke kjenner.
