Professor Langdon, you are in grave danger.
Her finner du min gamle anmeldelse av The Da Vinci Code (2006)
Jeg pleier ikke å skrive anmeldelser på nytt igjen, men noen ganger holder ikke en film seg så godt etter et gjensyn. Det kan fort ta noen år før jeg ser en film på nytt, og da kan det gå begge veier. Jeg kan sette en karakter opp eller ned uten at jeg skriver en ny anmeldelse (gjelder -1 til +1), men hvis karakteren faller ned eller går opp på karakterskalaen (fra -2 til +2), må jeg også skrive litt om hvorfor jeg gir den nye karakteren. Å se en film kun en gang og så gi den en karakter kan være en fallgruve. Det er alltid lurt å se en film to ganger i løpet av kort tid, men hvem har vel tid til noe sånt når det er så mange filmer å se?
Nå så jeg The Da Vinci Code for andre gang, og nå skjønner jeg hvorfor Tom Hanks fikk hard medfart. Mange ler av hårsveisen til Nicolas Cage i Bangkok Dangerous, også i andre filmer, men spesielt i Bangkok Dangerous. Hårsveisen til Tom Hanks er forferdelig, og han kan fint matche Nicolas Cage på en dårlig hårdag. Tom Hanks har lite pannelugg, og da er det lite kult med langt hår på sidene og midtskill. Johnny Depp gråt nok når han så at Tom Hanks spyttet på hårsveisen hans.
Tom Hanks kler ikke denne rollen, han er best i drama og komediefilmer. Han kledde rollen i Saving Private Ryan, men det var for at han på en måte spilte seg selv. I thrillerfilmer har han ikke energien og engasjementet som kreves av en god skuespiller. Som Robert Langdon er han elendig, klart det svakeste leddet i filmen. Nå har jeg etter den forrige anmeldelsen sett en del filmer med Audrey Tautou, og jeg har falt for denne søte skjønnheten. Men hennes engelsk og rolletolkning fungerer ikke i The Da Vinci Code. Hun får problemer med engelsken når hun skal formidle følelser, hun klarer heller ikke å spille på kroppsspråket, da blir det ganske håpløst når hun forsøker å vise følelser. Hun er kald og anonym i The Da Vinci Code.
Selve filmen og historien fungerer ikke like bra som første gang jeg så filmen. Nå så jeg den forlengede utgaven, jeg husker ikke hva som er lagt til, men jeg tror ikke det som er lagt til gjorde så mye for filmen. The Da Vinci Code mangler energi og eventyrfølelse. Ian Mckellen er strålende som formidler mye energi. Alfred Molina er også god, dessverre er hans rolle ganske liten i filmen.
Ron Howard må få mye av skylden for at filmen ikke fungerer optimalt. Som regissør er hans oppgave å få det beste ut av skuespillerne, og han har selvsagt ansvaret for at det ferdige produktet skal fange opp det som gjorde boken bra, nemlig eventyrfølelsen. Var Ron Howard riktig regissør? Nei, hans filmer pleier aldri å være hardtslående og energiske, ikke av det jeg har sett. Da sitter vi igjen med to skuespillere i ledende roller som var et feilvalg, og et feilvalg av en regissør som ikke helt skjønner hvordan han skal lage filmen. Scener blir for lange, det skjer for mye iløpet av kort tid som gjør at filmen mister rytmen og atmosfæren. Jeg har lest boken en gang, mulig at boken ikke var like god som jeg husket den, for det blir for mye tull underveis og slutten er ganske tåpelig. Der gir jeg selvsagt boken skylden.
Jeg skulle nok sett The Da Vinci Code kun en gang, for nå oppdaget jeg alle manglene i denne filmatiseringen av en underholdene bok som muligens ikke var like god som jeg først trodde.
