En jente begynner å oppleve merkelige ting etter noe forferdelig skjer under en busstur. Hennes venner blir stadig drept, og hun havner i forskjellige situasjoner der hun må kjempe for sitt liv. Hva er det som foregår?
Tag er en film som burde sees minst to ganger. Men dette er en av de mest underholdende filmene som Sion Sono har laget. Spilletiden er på kun rundt 80 minutter, og tiden går raskt unna.
Det er ikke lett å anmelde en film som Tag, for det skjer så mye rart og det viktigste er at man helst ikke vet noen første gang man ser filmen, for da griper den tak i deg med sitt mysterium og den slipper ikke taket før rulleteksten dukker opp.
Jeg er litt usikker på hvilken sjanger man skal putte Tag i. Den har blod og gørr, men det meste man ser er med glimt i øyet. Samtidig er den litt sår mot slutten, så det blir slags thrillerkomedie med en liten dose drama.
Visuelt sett ser Tag strålende ut, og skuespillerne er overraskende gode, spesielt hun filmen starter med. Hennes bestevenninne er også veldig god i rollen hun spiller. Filmmusikken er også veldig god, den passer inn i dette universet og filmen oser mystikk og jeg likte slutten, som kanskje noen vil ha problemer med.
Det er så deilig å se filmer som ikke er konvensjonelle og som er underholdende. Tag er en av disse filmene, og mulig den blir et hakk bedre etter et gjensyn. Det eneste jeg ikke likte var all løpingen etter at bussturen går til helvete. Det som skjer under bussturen og det som starter det hele er noe av det beste jeg har sett i mitt liv, den åpningsscenen der skal det mye til for å slå!
Er du litt filmleie om dagen, da er medisinen din Tag. Nok sagt!
Digga den her selv. En veldig absurd og underholdene film jevnt over. I likhet med deg så likte jeg slutten veldig godt.
Ja her var jammen meg Sion Sono i det riktige sporet. Det er mulig det bare er jeg som følte det, men det her kunne like så godt vært den siste filmen i Suicide Club-trilogien.
Den tror jeg du må forklare litt mer om, mulig jeg ikke oppdaget det.
Beklager seint svar Cap, vært sykt busy i det siste med kids og battlerapping!
Det jeg tenkte på i forhold til at dette kunne vært Suicide Club part 3, er med tanke på at det foregår i et skolemiljø og det er en kraft som dreper, og man har en hovedperson som prøver å finne seg selv i en styrt verden. Man kan jo si at den ikke ligner på Suicide Club, men Noriko’s Dinner Table er også ganske annerledes enn Suicide Club.
Det er mulig jeg er litt ute å sykler, men jeg liker å tenke filmen sånn.
Uansett filmen er en skikkelig roller coaster og jeg håper den får en real utgivelse. Vet ikke helt hvilken jeg likte best av Tag og Why Don’t You Play in Hell?, rimelig forskjellige filmer, men begge er skikkelig ville! 🙂
Battlerapping? Hva i alle dager man, er du ikke hvit? Sier mannen som folk tror er en asiat siden jeg elsker filmer fra Asia. 😉
Ok, jeg ser koblingen mellom Suicide Club og Noriko’s. Suicide Club tar vel opp media og alle selvmordene mennesker begår i Japan, og at det kom en skikkelig bølge på den tiden der det nesten var “in” å ta sitt eget liv. Noriko’s handler om familie, ensomhet og noe mer jeg ikke husker. 🙂 Tror jeg må se den filmen igjen, jeg likte den ikke så godt første gang jeg så den. Jeg ser ikke helt koblingen med Tag, men det betyr ikke at du tar feil eller noe, det er din opplevelse som teller. Jeg skjønner hva du mener med å ta kontroll over sitt eget liv, den er jeg med på. Men selv om den er trist i sluttminuttene, så følte jeg aldri at den ble så dyp som Suicide Club og Noriko’s, for meg ble det nesten kun en underholdningsfilm. Må nok se den igjen, for å se om jeg finner noe der med min trøtte hjerne. For jeg husker det var noe her jeg reagerte emosjonelt på. Favorittscenen ved siden av åpningssekvensen er når han fyren med grisehodet slår hjul, FANTASTISK! Da lo jeg hardt og høyt og digget filmen veldig mye!
Selv er jeg mest fan av Hell, har blitt stor fan av Fumi Nikaidô. Hun er ikke lite hot i den filmen da. Men Tag er en kortere film som også utfordrer hjernen mens man ser filmen. Er som du sier, to vidt forskjellige filmer med mye vill energi.
Har hatt dilla på rap/hiphop siden jeg var 10/11 år, er nå 28. Starta med battling i 2012. Har masse referanser til film, manga anime og tv-spill når jeg er i ringen. 🙂
Sion Sono har vært veldig opp og ned i det siste. Tokyo Tribe var jo dritdårlig, hørt Yakuza Swan er skikkelig ræva, mens Love and Peace skal vistnok være verdt penga. 🙂
Ok, skjønner, er selv fan av power metal, 11 år eldre enn deg. Digga det siden du begynte å like rap, så vi er ganske like, bare at jeg er *kremt* visere siden jeg er eldre. 😉
Hørt at Love and Peace skal være god, ser frem til den.