Albanere burde finne seg en tryggere hobby.
Det måtte selvsagt kommer en oppfølger til Taken. Jeg gledet meg ikke til å se oppfølgeren, jeg visste at dette ville bli en sjelløs film som kun var ute etter lettjente penger. Greit at alle filmer er ute etter å tjene noen kroner, men filmer som Taken 2 er lettere å avsløre da det ikke er noe mer å fortelle når man ser tilbake på den første filmen.
Taken 2 har en latterlig historie der den forsøker å samle sammen familien til protagonisten. Det blir for mye kliss rundt denne historien. Og de albanske skurkene tar kaka. Skurkene er ikke skumle eller truende i det hele tatt. Det kommer sikkert en film til der hele nasjonen Albania skal drepe protagonisten og hans familie. Blodhevn skal motelandet Albania ha!
Taken 2 føltes ut som en parodifilm. Den er så jævla forutsigbar, og spesielt kidnappingen byr på noen idiotiske scener der protagonisten bruker sin superhukommelse. Herregud, jeg ble så flau over dette tullet!
Manuset er råttent, dialogen fikk meg nesten i fosterstilling. Alt går på skinner, man føler aldri at familien er i fare når de motebevisste albanerne er ute etter hevn. Voldsbruken er tonet drastisk ned, Bryan Mills er ikke den han var i den første filmen. Det er ingen actionscener man vil huske i ettertid.
Liam Neeson er veldig stiv, hvis han tar seg ned en tur på bakken er det så vidt han kommer opp igjen! Han stønner og bærer seg, han løper som en gammel dame. Det er ikke troverdig lenger at han er en actionhelt når det ser ut som om han er hardt rammet av leddgikt.
Taken 2 er en kjedelig og sjelløs actionthriller uten mål og mening. Målet er å tjene mest mulig penger på lettlurte tenåringer som elsker oppfølgere. Og hva pokker tenkte folkene bak filmen når de brukte den sørgmodig filmmusikken i den nest siste slåsskampen?
Taken 2 er beviset for at mange ganger holder det kun med en film.
