Demon eller ikke?
Nok en Cannibal Holocaust og The Blair Witch Project-kloning som følger i kjølvannet av Paranormal Activity. Nå blir dette en film som tar opp temaet besettelse og demoner, så The Last Exorcism låner selvsagt det meste fra The Exorcist.
Skuespillerne er gode, spesielt den slitsomme pastoren Patrick Fabian. Han er latterlig, noe som er poenget. Finnes det noe verre enn fanatiske Jesus-dyrkere som høres ut som kommentatoren på travbanen? Den som imponerer mest er jenta som er besatt, Ashley Bell. Det er en vanskelig rolle å spille, men hun leverer en fantastisk og skremmende rolletolkning. Det er noen scener mot slutten av filmen som leverer i beste Ringu-stil. En kiropraktortime er henne vel unt!
The Last Exorcism starter mer som en slags parodi, etter det blir det mer alvor og et psykologisk spill. Dette fungerer bra, som seer klarte jeg ikke å bestemme meg for hva jeg selv trodde. Det blir mer spenning da, og spenning blir det også når hele filmen er filmet med en kameramann som løper rundt omkring. Jeg elsker denne form for filming, man kommer nærmere rollefigurene og frykten på denne måten.
Så kommer slutten alle snakker om. Jeg visste ikke hvordan filmen ville ende, men slutten i The Last Exorcism tar kaka. Snakk om å forandre filmen fra å være en interessant film som tar opp spørsmål jeg synes er fascinerende. Men når de siste fire minuttene ødelegger alt det filmen har tatt opp, da skjønner jeg ikke hva manusforfatter har røykt. Slutten er elendig! Den er sjokkerende, men når slutten på en måte er den samme som i The House of the Devil, da trodde jeg virkelig ikke mine egne øyne.
Et godt forsøk som fungerer nesten til slutt, men filmen blir ødelagt med den overraskende helomvendingen.
