The Pacific (2010)

Helvete på jord.

The Pacific er ikke like god som Band of Brothers. Band og Brothers er en serie der man lærer å kjenne rollefigurene, bli glade i dem. The Pacific er den mer realistiske filmen. Den fokuserer mest på krig, og hva som skjer med tapre menn og deres psyke når de gang på gang aldri får fred.

Band og Brothers er en mer glorifiserende film om tapre menn, man kan nesten si at kampscenene er urealistiske, for akkurat der sparker The Pacific ræv! Glem Saving Private Ryan og dens imponerende kampscener, The Pacific er faktisk i en helt annen klasse når det først smeller. Ikke la deg skremme over de to første episodene som er ganske middelmådige og repeterende, gled deg til episode seks og utover, ordet helvete blir aldri det samme igjen etter at du har sett hva The Pacific byr på med imponerende kampscener og realisme. Dette er en serie som må se og høres på Blu-ray, noe annet duger ikke. Lydbildet vil få deg til å bli utmattet, du føler krigen, du føler stanken fra lik og bildet er sylskarpt og fanger opp alle skitne detaljer som du ikke ønsker å se.

The Pacific har noe av det samme problemet som Band of Brothers første gang du ser serien, bare at problemet er verre i The Pacific. Soldatene er vanskelig å se forskjell på. De fleste ligner på hverandre, det er kun noen få som skiller seg ut med markerte neser eller andre kjennetegn. Derfor er dette en serie som kanskje blir bedre etter et gjensyn, for det er skikkelig tungvint i starten der man blir kjent med en hel haug karakterer som blir spilt av ukjente skuespillere.

De første episodene imponerer ikke. Man blir med på kjedsomheten og kampscenene i jungelen er repeterende og kjedelig. Japanerne, modige som der, er skikkelig dumme i krig. Der tyskerne overga seg, kjemper de japanske soldatene til døden, men jeg blir ikke imponert over disse småtassene i kampsituasjon. I filmer virker det som om de ikke har intelligensen til tyskerne, nazister er mye mer skremmende og truende enn små japanere som ikke holder det hemmelig hvor de er. Idioter i krig, det er japanerne det!

Etter de første episodene blir ting bare bedre og bedre. Alt du likte i Saving Private Ryan vil du få her, bare mye mer. Man blir aldri kjent med rollefigurene, man blir med på deres reise fra uskyldige menn til skadede menn som kun har død og terror rundt seg. Jeg tar av meg hatten for amerikanerne som tok seg av den tøffeste jobben, for det er ikke noe som helst tvil om at jeg heller ville ha kjempet her i Europa mot tyskerne enn på øyer mot japanere. En føler virkelig isolasjonen som soldatene føler, det er en ekkel og merkelig følelse. Du vil vekk fra disse øyene der det ligger lik overalt, og avføringen ligger strødd der du sitter. Æsj!

Det virker som om veldig mange ble skuffet over The Pacific. Jeg ble også det, men etter 4-5 episoder skjønner man hva serien prøver å si, hva den har å tilby. Og det er ikke glorifisering av krig der få amerikanere dør, for her dør de i hopetall. Krig gjør noe med deg, det er her The Pacific stråler som solen, der setter den Band of Brothers på plass. Men jeg foretrekker fremdeles Band of Brothers, den har kameratskap og er mildere. Trodde ikke det skulle komme ut av min munn og fingre, men det er sant.