It’s funny how people see me and treat me, since I’m really just a simple, boring person.
The Station Agent er en film jeg har utsatt lenge. Jeg angrer på det nå i ettertid, for dette var en liten og sjarmerende filmperle. Historien er enkel der vi følger tre ensomme sjeler som sliter med sitt. Peter Dinklage leverer en fantastisk rolletolkning der hans høyde alltid vil forfølge ham i livet. Det er dessverre en del enkle og evneveike mennesker som ler av kortvokste mennesker, de tror at de er fra en annen planet. At unger gjør det er ikke unaturlig, men når voksne mennesker gjør det er det bare trist. De tror de er normale, men det er de ikke. Vi får et fint eksempel på white trash i The Station Agent. Mennesker som kun tenker å alkohol er ganske tomme i hodet og lever et tomt liv, og man blir ganske enkel i tankegangen. La oss le av de som skiller seg ut i samfunnet er deres filosofi, dette kalles enkle mennesker og tapere i min bok. Verden er bedre uten disse taperne.
Scenene der vi følger Peter Dinklage er ganske intense. Peter Dinklage storspiller i denne rollen, han får frem frustrasjonen og den sårbare siden ved seg selv. Dette er en karakter man får følelser for, han er som alle oss andre, bare kortere. Dermed blir det noen morsomme og samtidig triste scener her. Menneskeheten har jeg personlig gitt opp for lenge siden, så jeg kan kjenne meg igjen i Peter Dinklage.
En fantastisk sjarmerende film der to personer ønsker ro og fred fra omverdenen, og en er ute etter sosial kontakt. Filmmusikken må også nevnes, den løfter opp scenene noen hakk. En enkel film om livet er ofte det beste man kan se noen ganger, ikke gå glipp av The Station Agent!
