En kvinne forsøker å finne sin far, og hun er ikke den eneste. Hun blir forfulgt av en skallet jævel av en leiemorder. Hva er det han vil?
Hitman: Agent 47 er nok et forsøk på å gi den populære spillserien en ny sjanse på det store lerretet, etter det mislykkede forsøket i 2007 med en skuespiller som ikke passet til å spille Agent 47. Genialt å bruke en kalvbeinet skuespiller som Timothy Olyphant. Ikke!
Faktisk er filmen fra 2007 bedre enn det her tullet. Den første halvtimen likte jeg, Hitman: Agent 47 har latt seg inspirere av de tre første Terminator-filmene. Det jeg ikke likte var bruken av moderne teknologi, det er ikke noe for Agent 47 i mine øyne.
Men etter den første halvtimen går det bratt nedoverbakke og man blir sittende igjen med en generisk actionfilm regissert av en nykomling uten sjel og nytenkning. Det er det riktige ordet å bruke når gjelder Hitman: Agent 47, en sjelløs film.
Handlingen er lineær, filmen byr på null overraskelser og dialogen er skrevet av Satan selv. Jeg liker Rupert Friend i Homeland-serien, han spiller nesten den samme rollen i Hitman: Agent 47, bare at han er superleiemorder. Men han kler ikke en ledende rolle, han oser ikke karisma, og han kler ikke dressen med det stygge slipset i det hele tatt.
Nå tror jeg det er få skuespillere som vil ha kledd dette antrekket, for det ser så jævla dumt ut. Man kunne vel ha funnet et bedre antrekk, og ja, jeg vet at dette er dressen han går rundt med i spillene, men det er spill og ikke film. For han ser helt tullete ut her. Han ser ut som om han kommer fra en annen planet, og han ber om å bli et mobbeoffer!
Actionscenene er generiske, tomme og actionkoreografien er repeterende kjedelig. Det er mange personer som blir drept, men etter å ha sett filmen husker jeg ikke en eneste actionscene. Setter du god pris på actionkoreografi er ikke Hitman: Agent 47 filmen for deg.
Heldigvis gjorde ikke filmen det særlig bra på kino, så jeg tror ikke vi vil få se en tredje film. For er det noe de to filmene har bevist, så er det at Hitman: Agent 47 ikke har livets rett på filmlerretet til noen lager en elegant film med en god regissør og en skuespiller som kler rollen og ikke bruker den jævla stygge dressen fra helvete!
