Den sterkeste leder fører an.
Det er lenge siden jeg så de to første filmene i denne serien. Jeg har ikke sett den tredje filmen, og jeg kan ikke si at jeg heller gleder meg til å se den da Universal Soldier: Day of Reckoning var ubeskrivelig dårlig.
Universal Soldier: Day of Reckoning føltes mer ut som en grøsserfilm enn en actionfilm. Se for deg Max Payne-spillene og drømmesekvensene i spillet, og du har Universal Soldier: Day of Reckoning.
Jean-Claude Van Damme og Dolph Lundgren har ikke mye skjermtid. Det er Scott Adkins som har den ledende rollen, og han sparker selvsagt ræv. Men ingen av karakterene har noe som helst personlighet, og når rulleteksten dukker opp skjønner man heller ikke hva man har sett. For filmen har ikke en historie.
Det lukter Øst-Europa lang vei med dårlige skuespillere og lite pene kvinner kvinner med små pupper som ikke bruker BH! Vi finner også en ekkel, flat-trynet utgave av Gerard Butler her. Hva faen?
Filmen er lang, og den serverer langsomme scener som haler ut tiden. Det er vanskelig å skjønne hva som foregår her. Man blir også vitne til latterlige hendelser der personer dukker opp fra intet uten grunn.
Universal Soldier: Day of Reckoning er grafisk, men den er blottet for sjarm da den er så mørk og dårlig spilt. Dette er en film som tar seg selv meget alvorlig, det er faktisk det mest skremmende med filmen.
Regissør John Hymans tror at han lagde en ny Apolcalypse Now, de siste tyve minuttene tar kaka. Men det er også her filmen får ett ekstra poeng for grafiske scener i sakte film når Scott Adkins går amok og dreper veldig mange tatoverte bodybuildere. Så dukker Jean-Claude Van Damme opp, og da skjønner man at filmen er den tilbakestående fetteren til Apocalypse Now.
