I only be stiff for you.
Etter å ha vokst som skuespiller er Adam Sandler tilbake der han startet. I Now Pronounce You Chuck & Larry var en elendig film, You Don’t Mess with the Zohan er heldigvis ikke like dårlig. De to ovennevnte filmene har samme regissør, Dennis Dugan. Dennis Dugan og Adam Sandler har samarbeidet tidligere, spesielt må Happy Gilmore nevnes. Forvent pubertal humor og en slitsom Adam Sandler i You Don’t Mess with the Zohan.
You Don’t Mess with the Zohan minner meg Zoolander og en superheltfilm. Zoolander digger jeg, You Don’t Mess with the Zohan er ikke i samme klasse. Filmen er 20 minutter for lang, og det blir for mye pubertal humor som blir barnslig. Jeg liker fjollete humor, spesielt Stephen Chow humor, men denne filmen har ikke den enkle og geniale humoren.
You Don’t Mess with the Zohan prøver for mye å være morsom. Noe som blir slitsomt i lengden. Jeg skal ikke nekte for at det er noen morsomme scener her, for det er det. Men når først en scene treffer blink, bommer de tre neste scenene. Da blir det en film midt på treet.
Eg må ha vore i rett humor og klar for dette, storkoste meg første time med humor som traff spikaren, etter den har fått ut energien i første time skin det gjennom i løpet av dei siste 50 minuttane at dette er veldig tynt når den store latterkula har roa seg. For min del betyr det ingenting at det er tynt så lenge det er morsomt, men hadde sett fram til ein jamnare film – og ein på under 90 minutt. Gav den 6/10 på grunn av Hummus (som åleine er nok å fange det erkeisraelske) og å vere på spissen.