17 Again (2009)

Are you peacocking?

I løpet av årene har det kommet mange filmer om en person som enten blir eldre enn han egentlig er, eller yngre. I 17 Again blir vår såkalte helt yngre. Jeg trodde først at han ville reise tilbake til fortiden for å rette opp feil han gjorde, men i stedet er han fremdeles i nåtiden. Han havner på samme skole som sine barn, og han får nok å stri med.

Zac Efron er en kommende stjerne. Jeg vet ingenting om fyren, men av det jeg så i 17 Again, har han det som trengs. Komedie er alltid lurt å starte med, så for deretter å prøve seg på andre sjangere. Personen man kan best sammenligne Zac Efron med er idioten Shia LaBeouf. Takke meg til Zac Efron, det ser ut som om der bor en bedre skuespillere i ham. Jeg håper også hans personlighet ikke stinker like mye som Shia LaBeouf sin.

17 Again byr ikke på noe nytt som vi ikke har sett før. Alt går selvsagt bra til slutt, men slutten kom for brått på. Lettvint og brått. Her sliter Mike O’Donnell med å holde familien samlet, da synes jeg at slutten burde vært bedre. En ting jeg ikke kjøper er at Matthew Perry spiller den voksne utgaven av Mike O’Donnell. Man skal ha levd hardt for å eldes på den måten. Skikkelig nedtur for Mike O’Donnell når han ikke kan forandre på sitt ytre med å ta bedre vare på seg selv. Nå skal det sies at jeg har alltid likt Matthew Perry når han spiller en sliten og utbrent kar som ikke har hatt lykken på sin side i livet.

17 Again er en trygg film som aldri presser grenser.