I’ve been in prison for three years. My dick gets hard if the wind blows.
48 Hrs. er en sjarmerende kompisfilm med to opplagte skuespillere som har det morsomt. Det var den tiden Eddie Murphy var morsom, og Nick Nolte var en mann med bein i nesa, nå har det tydeligvis rablet for fyren. Det er synd, for Nick Nolte har en rå energi få skuespillere har, han føles ekte.
Det 48 Hrs. mangler er en bedre historie og litt høyere tempo. Det skjer ikke så mye i filmen, oppfølgeren rettet opp feilene man fant i originalen med høyere tempo og mer energi. Her er det kveld og saksofoner som 70 og 80-tallet var så glad i. Skurkene har ikke mye personlighet, de er bare skurker som er onde, det kan selvsagt fungere, men da må tempoet og dramatikken være på et høyere nivå.
Another 48 Hrs. er min favorittfilm blant disse to, men det var kaos under innspillingen, så folk flest hater den filmen. Men jeg synes den fremdeles har stor underholdningsverdi, og den har prikken over i-en som den første filmen mangler.
