En hvit djevelgutt vil ha et nytt leketøy, og det blir en afroamerikansk mann med bart.
Jeg husker at jeg likte The Toy i min barndom. Når jeg nå ser tilbake på denne filmen så må jeg jo bare riste på hodet. Det hele føles bare galt ut, afroamerikansk mann blir et leketøy for en hvit rikmannsgutt. Denne gutten har en veldig rik far, men forholdet mellom de to er svært dårlig.
Komikeren Richard Pryor er herlig med sin nevrotiske stil og småfrekke væremåte. Han er ikke den beste skuespilleren jeg har sett i spillefilmer, men han har veldig mye karisma og utstråling.
Selv om The Toy ikke er politisk korrekt, er den fremdeles sjarmerende på sin måte. Jeg liker fremdeles forholdet og kjemien mellom protagonisten og den unge gutten. Joda, filmen er jævla fjollete, men den har et lite hjerte som slår, noe som de fleste komediefilmer om dagen mangler.
