Se-jin bor i et stort leilighetskompleks. En dag oppdager hun at lysene i noen leiligheter blir slått av samtidig til samme tid hver eneste dag. Og dagen etterpå dør en leieboer. Hun blir helt besatt av å løse mysteriet, og politiet og andre leieboere tror at hun er gal.
Apt. er nok en Ringu og Ju-on-kloning. Historien virker spennende, men når man setter seg ned for å se filmen og det har gått litt tid, så kommer skuffelsen sakte men sikkert. Og når jeg allerede begynner å hate det jeg ser og hører de første tyve minuttene, da vet jeg svært godt at jeg en svipptur nedom helvete og heldigvis tilbake igjen i min godstol der jeg får tid til å hente meg inn igjen.
Filmen klarer ikke å bygge opp atmosfæren som trengs, og det hele blir latterlig noen ganger der filmen bommer grovt med oppbyggingen av skumle scener. Maken til Sadako-kloning skal du lete lenge etter. De har tatt Sadako (Ringu) og mikset lydeffektene fra Ju-on aka The Grudge. Og når det gjelder lydeffektene så sparer de ikke på knekkelydene til gjenferdet her. Det hele minner meg om de gamle Bruce Lee-filmene når Bruce Lee er klar for å banke opp den uheldige. Skuespillerne er virkelig dårlige, og det blir flaut å se på i lengden. Maken til tomme og uengasjerte skuespillere! Dårlig manus og dårlige skuespillere forårsaker alltid høyt blodtrykk hos undertegnede.
Apt. har noen ok scener, men det hele er og forblir sjelløst i denne filmen. Nok en patetisk grøsserfilm som verden kunne vært foruten. Nå er det sånn i Sør-Korea at de tror at så fort man lager en Ringu-kloning, så vil filmen bli en kassasuksess. Men ærlig talt, gi oss noe bedre for en gangs skyld! Bruk hjernen, få noen som kan tenke utenfor boksen, jeg er drittlei og for gammel til å bruke så mye tid på dette tullet som ikke har en eneste kreativ ide på papiret.
