En tenåring blir medlem i et rockeband. Han er ensom, men så møter han en talentfull gitarist som tar ham under sine vinger og etter en stund så lærer denne tenåringen å spille gitar og han blir et medlem av bandet. Vil dette bandet oppleve suksess?
Jeg har alltid likt musikkfilmer, spesielt musikkfilmer som fokuserer på rockemusikk. Beck har alle ingrediensene jeg er ute etter når jeg setter meg ned for å se en film som dette.
Det er mye som skjer i Beck. Tenåringen som blir mobbet, blir medlem av et band, lederen av bandet har en mørk hemmelighet og fortiden vil ikke gi slipp på ham. Og fortiden til lederen vil ha mye å si for dette bandet han har startet.
Og så har vi skurkene, tre av bandmedlemmene har alle en nemesis. Og alle har en felles fiende som er ute etter å begrave bandet.
Mesteparten av musikken er veldig god, spesielt gitarspillingen. Det spesielle med Beck er at tenåringen som starter å spille gitar, synger også noen av sangene. Men hver gang han begynner å synge så hører vi ingenting. Alt vi hører er bandet som spiller, vokalen hører vi aldri. Vi ser at publikummet bare står og stirrer når han synger, så han må ha en guddommelig stemme, så jeg tipper på at han har stemmen til Michael Kiske, som er min mann. Jeg må si at dette er en spesiell og unik opplevelse, det er ikke ofte man opplever dette i en film om musikk, vennskap og vilje til å stå på hele tiden for å bli bedre.
Så over til det store problemet. Flere av karakterene er grusomme. De er så dårlige at de lett kunne ha ødelagt hele filmen, heldigvis er temaene i filmen satt godt i sammen og de sentrale karakterene er sjarmerende og noen av skuespillerne er gode i sine roller.
Men skurkene er latterlige. Spesielt afroamerikanerne som dukker opp, og den dumme, ekle vokalisten i det andre bandet som er rivalene til bandet vi følger, er faen meg så ekkel. Jeg hater feminine menn med fugleansikt som tror at de er så sexy. Se deg i speilet, jævla fuglemann!
Beck har alle de riktige ingrediensene som trengs for å lage en god musikkfilm. Det er noen scener og dialog som vil gi deg ufrivillige rykninger, men når du soper vekk alt det dårlige er Beck fremdeles en god film for en musikkelsker.
Beck er en film som gjør deg glad, hvis du har en dårlig dag.
