En tenåring som er 14 år gammel møter en virkelig god gitarist som er 16 år gammel. Sammen danner de et band, og det viser seg at gutten som er 14 år gammel har skjulte talenter.
Jeg måtte sjekke ut animeserien, for jeg elsket live action-filmen. Det var noe magisk med live action-filmen, musikken og selvfølgelig karakterene. Jeg ble forelsket i karakterene i live action-filmen.
Dette er en serie om musikk, vennskap og det å aldri gi opp. Dette får vi se over 26 episoder.
Det spesielle med live action-filmen er at vi aldri hørte stemmen til protagonisten når han sang. I animeserien hører vi hans stemme, og etter å ha tenkt litt over det så hadde det vært best å gjort det samme som live action-filmen, for da kan vi som seere høre stemmen vi tror han har, en stemme til en engel. Jeg kan ikke si jeg ble så imponert over syngingen i animeserien, vi vet jo at japanerne elsker å voldta det engelske språket.
Karakterene er lette å like, spesielt protagonisten og bandet han blir medlem av. Bandmedlemmene har alle forskjellige personligheter, og dynamikken mellom disse er god.
Gitaristen har en spesiell gitar som har flere kulehull. Denne gitaren er en viktig brikke mot slutten av serien, for en farlig mann leter etter denne gitaren og en annen ting som gitaristen har i sin besittelse.
Den unge gutten som er protagonisten i serien lærer først å spille gitar. Han kan allerede synge, men han har aldri spilt et instrument før. Men hver gang han er i nærheten av en gitar skjer det noe som skader eller ødelegger gitaren. Man får vondt av den uheldige protagonisten, han har et rent hjerte, men han tiltrekker seg trøbbel.
Nå er ikke jeg fan av billig og fjollete skoleromanse. Jeg følte ikke at Beck: Mongolian Chop Squad har dette problemet, takk gud for det! Det kan være så barnslig og kjedelig når man ser at en karakter blir helt patetisk når en pen og populær jente snakker til ham. Det er noen scener her med en eldre mann som er en tidligere svømmer, og når han blir kåt når han ser på yngre jenter klarer serien å få det til å bli sjarmerende og ikke skadelig for innholdet. Det er faktisk mer irriterende når yngre tenåringer oppfører seg på samme måte.
Jeg likte forholdet mellom protagonisten og jenta. Hun er vanskelig å lese, hun forvirrer protagonisten for hun sender ut forskjellige signaler. Jeg følte virkelig med den stakkars protagonisten. Og jeg hatet hans nemesis, det er en feminin drittsekk. Det jeg ikke skjønner er hvorfor ikke jenta ser at hun har med en stor drittsekk å gjøre. Er hun blind, eller er hun bare dum? Han er bare en jævla taper, jeg ventet bare på at noen skulle ta en gitar og knuse ansiktet til denne feminine jævelen!
Det som skuffet meg mest er de siste episodene. Plutselig må serien avslutte og samle trådene, noe jeg synes den gjorde for raskt. Det er så mange spørsmål man sitte igjen med, jeg ville gjerne vite hva som skjedde videre. Jeg var ikke fornøyd med de to siste episodene, det er noen større tidshopp her som etter min mening jukser for å få avsluttet serien. Det var ikke godt nok for meg.
Beck: Mongolian Chop Squad er for meg en ganske unik animeserie. Hvis du liker musikk, romantikk og en protagonist med et hjerte av gull, så er Beck: Mongolian Chop Squad en serie du må få med deg.
Denne så jeg for noen år siden og likte den veldig godt. For meg hadde den litt samme atmosfæren som Overdrive. Hender enda at jeg nynner litt på “Follow me”, en ganske enkel låt, men til å være laget kun for denne anime serien er den en catchy godbit.
Ja, det kan stemme det når jeg tenker litt etter. Fin serie, men jeg likte spillefilmen på den måten at vi aldri hørte vokalen til protagonisten. Det hørtes ikke bra ut i serien. Spillefilmen hadde også noen herlige instrumentale låter som var herlige, spesielt Looking Back under konserten. Gir meg alltid gåsehud. Hele låten og settingen er så perfekt og sier så mye om karakterens reise og det å stå samlet. Elsker blødende gitarer: https://www.youtube.com/watch?v=flVo2mUuyM4
Har ikke sett filmen. Det stemmer nok at vokalen ikke var helt på topp i serien, men var greit nok da jeg var mer opptatt av historien enn musikken. Synes det er trist at slutten ble rushet grunnet økonomiske årsaker, denne serien hadde fortjent en sesong til hvor vi fulgte dem på tur i USA.
Det visste jeg ikke. Jeg er vel litt som deg med tanke på Overdrive, jeg synes det ikke er nødvendig med en eller flere sesonger til, jeg fikk det jeg ville og jeg var ikke nysgjerrig på fortsettelsen videre. Men vi er alle forskjellige på det punktet når det gjelder filmer og serier. 🙂