Mugen: When you point a sword at someone you either you kill them or they kill you , ther ain’t no inbetween. So quit talkin’ like a fuckin’ pussy. Anyone who can’t handle that should just SHUT THE FUCK UP and GET OVER IT!
Samurai Champloo er en animeserie på 26 episoder. Den første sesongen har 17 episoder. Jeg hadde hørt mye positivt om denne serien, og etter å ha sett de første episodene ble jeg ikke akkurat overbevist. Selve hovedhistorien er svak, og den blir ikke prioritert i denne serien. Her er det enkelt episoder som gjelder, og det har jeg ikke helt sansen for. Jeg liker at man bygger opp sakte men sikkert rollefigurer og hendelser, og ikke at man er ferdig med nye rollefigurer og hendelser på en episode. Det er noen episoder som er utvidet til to episoder, men det er det lengste her.
Karakterdybden til hovedrolleinnehaverne er svak, og man blir aldri helt kjent med dem. Man får bakgrunnshistorien, men det er veldig tynt fortalt. Det er synd, for Mugen og Jin er litt av noen typer, spesielt Mugen er godgutten i denne serien. Han er en vill man, og ikke minst er han en usympatisk fyr. Man kan ikke unngå å like denne gale karen. Reisefølget har en ting til felles, og det er at de er veldig glad i mat. De er alltid sultne, og det blir et problem når de nesten alltid er blakke. Det er morsomt å se Fuu bli smellfeit hver gang hun har spist et stort måltid.
Samurai Champloo er en litt unik serie. Se for deg Japan for noen hundre år siden med samuraier, men samtidig legg til hip hop, tagging, homofili og mote. Hva blir det? Samurai Champloo!
Man blander inn nåtidens moter og problematikk inn i oldtiden. Her er det ikke biler eller elektrisitet.
Animasjonen er strålende her, det samme er kampscenene. Det jeg forventet var mer humor, for det manglet i den første sesongen. Nesten alle episodene starter bra og byr på litt humor. Så blir det veldig mye prat til tider, og det ender med at det blir veldig kjedelig i noen av episodene. Det blir litt for alvorlig til tider, og det var noe jeg ikke helt likte med denne sesongen.
Samurai Champloo skuffet meg. Det er mye bra her. Serien er stilfull, men mangler karakterdybde og en god hovedhistorie som er spennende. At man blander inn temaer fra nåtiden er morsomt og interessant, og det er dette som er sjarmen med denne serien. Når det gjelder musikken i Samurai Champloo, så hater jeg den. Jeg er ikke noe særlig glad i hip-hop, men noe liker jeg. Kjenningsmelodien til Samurai Champloo er hårreisende dårlig i mine ører, og er noe av det absolutt kjedeligste jeg har hørt noensinne.
