Ikke alene.
En kvinne blir satt i husarrest når hun sammen med sin partner forsøker å rane en minibank. Hun må sone dommen sin i huset til sin mor, noe hun ikke liker. Moren mener at det spøker i huset, noe datteren ikke tror på. Men det tar ikke lang tid før hun selv tror at det spøker i huset, men hun kommer seg ikke unna da hun må sone sin dom ferdig.
Housebound er tre filmer i en. Det er en spøkelsefilm, det er en krimfilm og den låner mye fra andre filmer som for eksempel, The People Under the Stairs.
Dette er ikke en grafisk film. Housebound er en film med glimt i øyet, den spiller veldig mye på humor og tomme karakterer. Karakterene i filmen føles ikke ut som ekte mennesker, og det er vanskelig å like protagonisten siden hun er bare en stor taper.
I starten brenner filmen sakte, men den tar det igjen når det først gjelder mot slutten av filmen. Da blir det hektisk og morsomt, og filmen blir heller aldri særlig mørk, selv om den forsøker å lure deg i noen få scener.
Housebound er en liten sjarmbombe av en film som har mye glimt i øyet, men dessverre har den en ufyselig protagonist og det tar litt tid før det kommer skikkelig i gang.