En mann som begynner å bli senil blir god venn med en liten jente som har en dårlig far som elsker å gamble. Jentas liv er i fare når faren hennes roter det til på nytt og får farlige gangstere etter seg. Den eneste som kan beskytte henne er den eldre mannen som kan forsvare seg, for han har mange medaljer i skapet.
My Beloved Bodyguard er en film skrevet av kinesiske barn på fastlandet. Dette er en rotete film som har en merkelig atmosfære. Tonen er overalt, filmen kan være fjollete, sjarmerende, mørk og dramatisk. Samtidig er historiefortellingen elendig, filmen er dårlig redigert, det føles ut som om det mangler mange sider fra manuset som ble revet vekk. Dette er noe som begynner å gjenta seg i kinesiske filmer.
Grunnen til at man ser My Beloved Bodyguard er at man håper og tror at Sammo Hung har en veldig stor rolle i filmen. Han er protagonisten, men han må dele mye av skjermtiden med andre. Sammo Hung har også regissert filmen, men det er nok noen kinesiske barn på fastlandet som har redigert filmen.
Han kan selvfølgelig ikke sloss slik han gjorde før, han beveger seg ikke så mye med beina, det blir for det meste nærkamper der han bruker armene.
Dessverre blir det ikke så mye action som man forventer det skal være med tanke på tittelen. Det blir en ganske lang actionsekvens med knivstikking, brukne armer og bein og et skikkelig kaos i en lang actionsekvens. Jeg likte denne sekvensen inntil en tulling finner ut at her burde man bruke en teknikk jeg ikke helt vet hva heter, det kan minne meg om en slags innstilling man kan stille inn på TV-apparater som gjør noe rart med antall bilder i sekundet. Dette er grusomt å se på, jeg vet ikke om man måtte gjøre dette på grunn av at Sammo Hung ikke lenger kan bevege seg slik han gjorde i sin glanstid.
My Beloved Bodyguard er en dum film laget av dumme kinesere, beklager, jeg mente laget av kinesiske barn. Den finner aldri sin egen identitet, den skummer bare overflaten på alt den foretar seg og man blir kun sittende igjen med en dum og lat film. Den har for mye å fortelle over 96 minutter, alt fra skyldfølelse, det å eldes, gangstere, kjærlighet, uskyldige barn og dårlige foreldre. Det blir for mye, filmen har ikke fokus på det som er mest interessant, nemlig livet til protagonisten og hans forhold til den lille jenta. Det hele blir bare overfladisk.
Filmen kunne vært interessant hadde personer med hjerner stått bak filmen. For protagonisten kunne ha vært en interessant person å følge, for jeg følte at Sammo Hung klarte å få mye ut av det lille han hadde å jobbe med. Det beste for verden nå hadde vært hvis kineserne sluttet å lage filmer, man må ikke la barn få for mye makt!
