Better Living Through Chemistry (2014)

better living through chemistry

He forgot the first rule of the drug game. Don’t get high on your own supply.

Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk

En apoteker sliter med selvtilliten helt til han treffer en vakker kvinne som er en skikkelig pillepopper. Hun får ham til å se livet litt annerledes, og det ender med at han begynner å smake på sine egne piller. Han forandrer seg som person, og livet går litt lettere for han. Men etter den søte kløe, kommer den sure svie.

Better Living Through Chemistry er regissert av Geoff Moore og David Posamentier, begge to har skrevet manuset til filmen og ingen av dem har regissert en film i karrieren, før til nå. I hovedrollene finner man skuespillere som Sam Rockwell, Olivia Wilde, Michelle Monaghan, Jane Fonda og Ray Liotta.

Det er ikke så mye spesielt med filmer som Better Living Through Chemistry. Den forsøker å skape varme med protagonisten og hans merkelige sønn som har hatt atferdsproblemer. Men så har det seg slik at Sam Rockwell aldri passer inn som en vanlig mann som man skal få sympati for. Han har ikke ansiktet eller personligheten til denne type roller, jeg skjønner bare ikke hvorfor noen stadig forsøker på å gi ham denne type roller der man normalt sett skal bry seg og har litt vondt av protagonisten. Sam Rockwell er en skuespiller som ikke passer til alle type roller, det har jeg sett flere ganger nå.

Filmens karakterer består av stereotyper der ingen av dem har vanlige menneskelige trekk. Så man føler ikke noe for karakterene, man blir kun sittende og se på dem uten å føle noe for dem. Ingen av dem har de menneskelige kvalitetene jeg er ute når jeg normalt sett ser smalere filmer som dette.

Ellers er dette en ufarlig film som noen ganger ønsker å tråkke over streken til den mørkere siden, men når den er på vei over så trekker den seg tilbake og man blir sittende igjen med en grei søndagsfilm som like fort er glemt dagen etter.

Bilde: 9/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 0/10

Bildekvaliteten er svært god til å være en dramakomedie. Bildet er klart, har gode og varme farger. Kanskje ikke så skarpt, ellers er dette strålende.

Dialogen er klar og tydelig. Dette er selvsagt ikke en lydfilm, det er de tre høyttalerne i front som er mest aktive.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Scroll to Top