En filmregissør forsøker å lage en film, men det er ikke lett å lage en uavhengig film når det meste går galt hele tiden.
Living in Oblivion fokuserer på det å lage en uavhengig film. Filmen byr på flere morsomme scener der det meste går galt. Hvis man er glad i film så er det ikke vanskelig å forestille seg at dette her skjer i virkeligheten, spesielt er det morsomt å se skuespilleren som leker regissør og som begynner å ta kontroll over hele filmen. James Le Gros er fantastisk i denne rollen, han er en herlig og svært dum sjarmør.
Den siste akten er ikke like god som de to første aktene. Living in Oblivion stopper litt opp, det er ikke så morsomt å se Peter Dinklage bli sint for at han er kortvokst. Det blir i lengden litt småkjedelig.
Minus den siste akten, er Living in Oblivion en sjarmerende og morsom film for spesielt filmelskere. Jeg elsker film, men det å lage film er noe som aldri har interessert meg. Det hjelper heller ikke å se filmer som Living in Oblivion.
