Tid for hevn.
Blood and Bone byr på stereotypiske afroamerikanere som ikke kan spille, en kul asiater som heller ikke er mye til skuespiller og til sist en tørr, hvit mann spilt av Julian Sands. Han kan noe som skuespiller, selv om det virker som om han kan gå på noe som ikke er sunt for kroppen. Mannen med det morsomme navnet Michael Jai White, er en knallgod kampsportutøver på film. Det er synd for Michael Jai White og Scott Adkins at de ikke spilte inn filmer på 80-tallet, for da hadde de vært store i dag. Begge to er milevis bedre enn f.eks. Jean-Claude Van Damme. Jean-Claude Van Damme og kampsport er ikke fint å se på film, han kan være god i virkeligheten, men når det gjelder film er det to vidt forskjellige verdener.
Det er imponerende å se koreografien i lavbudsjettfilmen Blood and Bone. Skuespillerne er ræva, og historien stinker. Det eneste den har er kampscenene som flyter bra, er koreografert bra og viser hvor god Michael Jai White er. Han er heller ikke en dårlig skuespiller. Han har karisma og fysikken, og med tanke på fysikken er det imponerende hvor fleksibel mannen er med så mye muskelmasse. Å si at han er født med feil hudfarge blir litt feil, for Scott Adkins har heller ikke fått sitt store gjennombrudd. Michael Jay White kunne vært den nye Wesley Snipes, mannen må bare få flere sjanser i større filmer.
Blood and Bone er en ræva film som gikk rett på DVD, men den burde sees da kampkoreografien er mye bedre enn det du finner i påkostede filmer fra Hollywood. Sier sitt om hvor dårlig det står til i Hollywood når idioter som er bare født til å være idioter, får for mange penger mellom hendene, og de vet ikke hva man bruker hjernecellene til.