12 år.
Bilde: 1.85:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Vi følger Mason gjennom 12 år i hans oppvekst.
Jeg elsker oppvekstfilmer, og Boyhood er klart en av de beste, hvis ikke den beste filmen om det å vokse opp. Det tok hele 12 år og lage filmen, man brukte de samme skuespillerne, noe som man tok en stor risiko med med tanke på hvis det hadde skjedd noe med Ellar Coltrane som har hovedrollen i filmen. Da hadde man fått litt problemer. Det skal sies at Ellar Coltrane ligner veldig mye på Peter Dinklage, det ble litt skremmende underveis når vi ser han blir eldre.
Det viktigste for meg når jeg så Boyhood var at filmen ikke er særlig lineær. Man skal kjenne seg igjen i forskjellige situasjoner, det gjør Boyhood uten å gå helt i dybden når det først skjer noe. Den fokuserer på opplevelsene som protagonisten har, og ikke direkte på en historie som går på skinner. Filmen mater aldri seerne med teskje. Skjer det noe i livet, så går filmen videre til et nytt kapittel.
For mange kan dette være en svakhet, at man føler at man har gått glipp av noe. Men ikke alt bør vises på skjermen, og det føler jeg at Boyhood lykkes med.
Boyhood har mye den skal ta opp i løpet av disse 12 årene. Men det viktigste er fokuset på hjemmelivet til protagonisten og hans mor som elsker alkoholiserte menn som ikke er så lette å bo sammen med.
Et eksempel er professoren hun gifter seg med. Han er en drittsekk, en alkoholisert drittsekk, og hun klarer å reise fra ham. Men hva skjedde med ungene han hadde? Det gir aldri Boyhood svar på, og på en måte så føles det realistisk ut med tanke på alderen til hennes unger. For noen ganger vil man ikke oppsøke fortiden, noen vil sikkert mene at det er noe rart med denne familien som ikke forsøker å følge opp med tanke på hvordan det går med ungene som bor sammen med den alkoholiserte faren. Men man har også sitt eget liv som man må få orden på. Sånn er livet, noen vil ikke se seg tilbake for minnene er for vonde.
Det som er veldig interessant er å se Ellar Coltrane gjennom alle disse årene som skuespiller. Han starter bra, men han blir faktisk en dårligere skuespiller gjennom hele filmen, spesielt når filmen nærmer seg slutten. Det er merkelig å se på, det har jeg ikke opplevd før i en film, men nå er jo Boyhood veldig unik også da.
Når den siste scenen vises følte jeg at jeg hadde sett en av de beste filmene som kom ut i 2014. Dette er en film som man kan se igjen og igjen, den er vellaget, velspilt og jordnær. Og ikke minst, 12 år tok det å lage denne filmen! Det lukter det respekt av! Vi får se om jeg gir den full pott etter et gjensyn.
Bilde: 8/10 Lyd: 7/10 Ekstramateriell: /10
Bildet er klart, mykt og naturlig. Det er også tynt lag med filmkorn her.
Lyden er for lav. Filmmusikken blir veldig lav, dialogen hører man, men også dialogen blir litt for lav i mine ører.
Ekstramateriell:
Behind the Scenes (3 minutter)