Her skal det trommes!
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Vi følger en begavet trommeslager som gjør alt han kan for å bli en storhet. Han får sjansen alle på skolen drømmer om, han blir medlem av den beste jazzgruppen på skolen, problemet er bare at dirigenten for gruppa er en hard og ustabil mann som kan ødelegge psyken til de aller sterkeste.
Whiplash er regissert av Damien Chazelle, dette er hans andre langfilm. I hovedrollene finner vi Miles Teller og J.K. Simmons. Jeg har alltid hatt litt blandede følelser for unge Miles Teller. Han er flink når han spiller en drittsekk, jeg visste ikke helt om han kunne spille en mykere rolle, men han gjorde jo det i en annen film, The Spectacular Now. Og den rolletolkningen var solid den.
Whiplash er en kritikerrost og Oscar-nominert film der vi følger en begavet ung trommeslager som gjør alt han kan for å nå toppen. Han har ingen nære venner, i sosiale sammenhenger er han dårlig, det eneste han brenner for og er god i, er å tromme. Men når han møter en hard dirigent så begynner moroa, hans psyke begynner å slå sprekker og det store spørsmålet er om han vil gi opp eller om det vil skje noe drastisk med tanke på at både dirigenten og denne trommeslageren er i psykisk ubalanse.
Whiplash er en underholdende og veldig interessant film der vi ser hva som skjer hvis man blir litt for opptatt med det man er god på, man glemmer tid, fremtid og sted, det eneste er nuet og det å bli bedre og til slutt best. Alt annet i verden eksisterer ikke, og det er jo ikke bra. Det eneste plusset er jo at man kan glede andre med sine ekstreme ferdigheter. Men disse menneskene vi treffer her har det ikke godt, de trenger profesjonell hjelp, det er helt sikkert.
Underveis blir vi vitne til ekstremt intense scener der selvsagt J.K. Simmons stjeler mesteparten av showet når han klikker i vinkler flere ganger. Han kan være varm i enkelte scener, før han blir en satans djevel som spyr ut sårende ord som forståelig nok ødelegger psyken til mange. Bare se på studentene når han kommer inn i rommet, ingen tør å ha blikkkontakt med ham.
Faktisk er Whiplash ganske morsom i enkelte scener, men man kunne ha spart seg for smålige homobemerkninger. Den tid er omme, det er ikke morsomt lenger. Men J.K. Simmons kommer med flere gullkorn, og det er selvsagt morsomt når han begynner å kaste ting på en stakkars trommeslager.
Det blir selvsagt mye tromming, og man kjenner energien velte ut av skjermen i de mest emosjonelle scenene der protagonisten får ut alle følelsene sine gjennom å slå på trommer. Filmen er både velspilt og reflekterende, for man ønsker jo ikke å bli slik som disse to personene i filmen. Dette er jo tragiske personer man får vondt av.
Dette er nok en fin film som kom ut på tampen av 2014. 2014 var et ganske dårlig filmår, men det kom noen fine filmer ut de siste månedene som reddet dette filmåret. Whiplash var en av disse filmene.
Bilde: 9/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 5/10
Bildet er klart og fargene er varme. Bildet er nydelig å se på, de varme fargene skaper en herlig atmosfære. Jeg ble også imponert over at man så det meste av detaljer i ansiktene på skuespillerne. Det forventer jeg aldri av en film med et lavere budsjett som denne filmen.
Dialogen er klar og tydelig. Det blir spilt mye jazzmusikk, litt skuffende er det at det er de tre høyttalerne i front som pumper ut musikken, jeg kunne ønsket at man brukte også sidehøyttalerne på en mer effektiv måte, det hadde gjort susen. Men det høres bra ut, lyden er krystallklar.
Ekstramateriell:
Timekeepers (43 minutter)
Whiplash Original Short film (18 minutter)
Audio Commentary
An Evening at the Toronto International Film Festival with Miles Teller, J.K. Simmons, and Damien Chazelle (8 minutter)
Deleted Scene (1 minutt)