På 70-tallet så var korrupte politikere og kriminelle gjenger ute etter eiendommer i Gangnam. Hvorfor? Penger, og de visste at en dag som at Seoul måtte ekspandere. To barndomsvenner er ute etter å tjene penger de også, men de må gå over lik for å lykkes.
Gangnam Blues er regissert av Ha Yoo. Dette er mannen bak filmer som Once Up on a Time in High School, A Dirty Carnival og A Frozen Flower. Så jeg så virkelig frem til Gangnam Blues for å se om han kunne lage en gangsterfilm som kunne matche A Dirty Carnival.
For å være ærlig, jeg synes det var vanskelig å skjønne helt hva som foregikk her. For det er for mange karakterer i Gangnam Blues, det tok litt tid før jeg visste hvem som var hvem. Faktisk trodde jeg at noen av politikerne i filmen var gangstere, det burde være helt unødvendig med tanke på at jeg er en hvit kar fra kalde Norge.
Mitt hovedproblem med Gangnam Blues er at jeg ikke brydde meg om noen av karakterene. Alle er ute etter penger, de er ute etter å overleve, men alle karakterene i Gangnam Blues er råtne egg. Så når spilletiden er på rundt 140 minutter, så kan jeg skjønne hvorfor noen vil finne Gangnam Blues kjedelig når det er umulig å bry seg om karakterene.
Hvem er smartest, og hvem vil lykkes med sine mål? Det er formelen, så på det punktet har ikke Gangnam Blues noe nytt å tilby. Tempoet er sakte, tenk et slag med sjakk med mange karakterer som er ute etter store penger, men de må kjempe med nebb og klør for alle sammen må først få tak i eiendommer. Og det er ikke alle som vil selge.
Gangnam Blues er ikke en dårlig film, visuelt ser den nydelig ut og vi får også se noen gode kampsekvenser med mye energi og brutalitet. Men handlingen er fryktelig rotete hvis du ikke kjenner igjen enkelte skuespillere som spiller de sentrale karakterene i filmen. Jeg kjente heldigvis noen av dem igjen, men som jeg sa, det er for mange karakterer og navn her og jeg ble litt forvirret av handlingen til tider.
