I guess you’ve noticed something a little strange with Dad. It’s okay, though. I’m still Dad.
Close Encounters of the Third Kind er ikke en av Steven Spielbergs beste filmer. Filmen har egentlig ikke en historie å fortelle, jeg skjønner fremdeles ikke bæret etter tre visninger. Her har vi en familiemann som blir besatt av ufoer. Han blir besatt av det han så en kveld, og han driver familien vekk fra seg. Med en spilletid på rundt 133 minutter blir det en lidelse å se idioten Roy Neary ødelegge for seg selv og familien. Mannen skulle vært lagt inn på psykiatrisk avdeling til han fikk roet seg ned.
Som nevnt er det ikke mye til historie i Close Encounters of the Third Kind. Det er en ganske tom film der mennesker og utenomjordiske skapninger kommuniserer med musikk, men menneskene skjønner ikke hva de forteller til de utenomjordiske skapningene. Dette er elendig historiefortelling av Steven Spielberg. Man får ikke forklart en dritt.
Ikke les videre hvis du ikke har sett filmen. Det virker som om de utenomjordiske skapningene kidnapper mennesker, så for å slippe dem fri, og de tar med seg frivillige mennesker som sikkert skal representere menneskerasen for videre vennskap. Men hvordan vet myndighetene at det vil dukke opp mennesker fra den andre verdenskrig, og hvorfor har de gjort en gruppe klar til avreise når de ikke klarer å kommunisere med hverandre? Og er det greit å kidnappe en liten gutt som så vidt klarer å gå? Nei, dette manuset er ganske bedritent. Og til sist, Roy Neary forlater familien sin for å bli med de utenomjordiske skapningene. Jeg håper taperen Roy Neary blir missbrukt på det groveste av de utenomjordiske skapningene og dør en smertefull død.
Close Encounters of the Third Kind har et bedritent manus, og for meg er filmen helt innholdsløs. Skuffende av en mester som heter Steven Spielberg.
