Conan the Barbarian (1982)

You broke into my house, stole my property, murdered by servants and my pets, and THAT is what grieves me the most! You killed my snake.

Conan the Barbarian var Arnold Schwarzeneggers store gjennombrudd. Mannen var skapt for denne rollen, og sammen med regissør John Milius skapte de et filmeventyr ingen har klart å følge etter i denne sjangeren. Filmer om barbarer vokser ikke på trær. Jeg har alltid likte denne type filmer, fant jeg noen i videobutikken, måtte jeg leie dem med en gang. Dette var ekte mannfolkfilm syntes jeg da, og den statusen har denne type filmer ennå i min bok. Store muskelmenn med store sverd, langt hår, solbrune kropper og svette kropper, kan man ønske seg mer?

Conan the Barbarian har et problem, det er når Arnold Schwarzenegger åpner kjeften sin, men det er heldigvis ikke så mye. Han var på dette tidspunktet i starten av sin skuespillerkarriere, og det merkes godt. Det viktigste er at han ser bra ut med sverd, og ikke minst er han fryktinngytende med sin fysikk. Flotte homoerotiske scener får man nok av i Conan the Barbarian. Noe som er mer fryktinngytende er James Earl Jones hårfrisyre. Maken til hårfrisyre skal du lete lenge etter, og man venter på at den plutselig skal leve sitt eget liv.

Dette er en film som byr på rollefigurer med sterke personlighetstrekk, en standard hevnhistorie og en bekmørk atmosfære. Filmmusikken er det også klasse over. Jeg vil si at filmmusikken er halve filmopplevelsen i Conan the Barbarian. Jeg husker jeg elsket kjenningsmelodien når jeg var yngre, noe jeg gjør fremdeles.

En gjennomført film som troner alene på topp i denne sjangeren. Råskapen man finner i tegneserien finner man ikke i denne spillefilmen, men resultatet kunne ha vært så mye verre. Jeg er ihvertfall fornøyd!