Someone doesn’t have to weaponize the bird flu.The birds are doing that.
En pandemi bryter ut, og vi følger utvalgte mennesker som enten er vanlige borgere med familie, forskere, svindlere og de som er villige til å ofre sitt liv for å finne en kur.
Contagion er en type film som studerer menneskets atferd når ting går galt i verden. Menneskene vi blir kjent med i filmen holder hodet kaldt, de vi ikke blir kjent med mister totalt fatningen og viser hvor selvopptatte menneskerasen er. Her er det ikke kvinner og barn først, her er det kun de sterkeste som vil overleve.
Contagion tar opp det meste når en pandemi bryter ut. De med kontakter, og de mektigste personene får alltid kuren først, vanlige borgere er ikke like mye verdt. Vi ser aldri maktovergrep fra myndighetenes side, de er bare statister som ser på plyndringer og begrenser valgfriheten til borgerne som må holde seg hjemme i sin egen by. Mer ser vi ikke til den store, stygge ulven.
Filmen har mange gode skuespillere som ikke får mye å jobbe med når rollefigurene de spiller ikke har mye dybde. Manuset er virkelig slapt der. Den første halvtimen er god, spesielt åpningen når vi ser hvordan smitten sprer seg med herlig, dramatisk filmmusikk. Etter halvspilt tid skjønner man at dette er mer et studie om ting de fleste vet fra før, hvis du ikke er naiv og tror på alt hva myndighetene sier. Derfor feiler Contagion å engasjere, det er ikke mye å hente i den som informasjonskilde, det er heller ikke særlig spennende når man aldri bryr seg om alle de forskjellige rollefigurene man aldri blir godt nok kjent med. Contagion hadde fungert best hvis vi kun fulgte en vanlig familie, som f.eks. i War of the Worlds (2005) og The Road (2009). En familie som opplever menneskets gode og onde sider, en reise fra A til B der vi ser samfunnet gå i oppløsning når menneskerasen får panikk. Vi har sett det mange ganger før, men det hadde fungert bedre enn det Contagion forsøker på.
Som underholdningsfilm feiler Contagion, og som informasjonsfilm har den ikke noe nytt å si. Den gaper over for mye, den blir grådig og lite utfyllende. Dermed mister man også interessen etter halvspilt tid.
