Not born. SHIT into existence.
Kevin Smith kan være en morsom mann, og i Dogma er det kristendommen som får gjennomgå. Som vanlig når man ser en film laget av Kevin Smith, er det dialogen som er i førersetet. Kevin Smith har mange av de samme skuespillerne som han liker å bruke, og noen nye som Alan Rickman, Chris Rock, Linda Fiorentino og Salma Hayek. Skuespillerne gjør jobben sin, og det gjør Kevin Smiths dialog og historie også. Filmen byr også på en bæsjemann, og det er denne scenen som er høydepunktet i filmen.
Nå har jeg sett Dogma en del ganger, og Kevin Smith burde nok ha trimmet filmen med 20 minutter. For selv om dialogen er god, så er det noen scener som blir litt for lange og som føles unødvendige ut. Første gang jeg så Dogma la jeg ikke merke til det, men som sagt etter flere gjensyn burde Dogma vært trimmet litt ned. Men filmen byr på en god historie med mange artige rollefigurer og artig dialog. Typisk Kevin Smith-film, altså.
