American Beauty (1999)

american-beauty

I feel like I’ve been in a coma for the past twenty years. And I’m just now waking up.

Det er andre gang jeg ser American Beauty, og filmen treffer meg ikke helt denne gangen heller. De fleste kan vel kjenne seg igjen i rollefiguren til Kevin Spacey, der en mann har fått nok av å være en zombie og vi ser at ham få den berømte midtlivskrisen.

Selv om American Beauty har en rekke interessante rollefigurer blir det hele kjedelig til tider, det skjer så fryktelig lite. Det er Kevin Spacey som står for all moroa, og det er synd at vi ikke blir bedre kjent med Chris Cooper sin rollefigur som er en interessant person. Kjærlighetsforholdet mellom de to yngste er gørr kjedelig og det er også personlighetene deres. Annette Bening overspiller så mye at hun ville jeg se minst av. Da står vi tilbake med Kevin Spacey, Chris Cooper og Mena Suvari. Disse tre rollefigurene er de mest interessante, men dessverre må de dele skjermtiden med de tre andre rollefigurene.

American Beauty klikker ikke helt for meg selv om Kevin Spacey er fantastisk god og vi menn kjenner oss igjen her. Det blir for ujevnt med alle historiene. Noen er artige, mens andre er gørr kjedelige.

6

En kommentar til «American Beauty (1999)»

  1. Jeg er storfan av American Beauty. Det er bare hele stemningen i filmen, som gjør den så fin for meg. Like fascinerende hver gang.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.