American Reunion (2012)

Gjenforeningen.

Gjengen samles igjen, og da blir det fest, fyll og sex for alle penga, og selvsagt noen pinlige øyeblikk.

American Reunion starter elendig med en dårlig og kjent scene som American Pie-filmene er kjent for, heldigvis er ikke resten av filmen like dårlig som åpningsscenen. Filmen fortsetter i de samme, gamle fotsporene som de tre første filmene. Selv om karakterene har blitt noen år eldre, er de fremdeles like forvirrede som de alltid har vært.

Skuespillerne er som vanlig tomme, det samme kan man si om rollefigurene. Det er kun en skuespiller som leverer varene, og det er selvsagt Seann William Scott. Resten av gjengen har som vanlig tatt noe beroligende. De har ikke karisma eller utstråling i det hele tatt.

American Reunion er filmen for fansen som vokste opp med de tre første filmene. Nå har de blitt den gamle generasjonen, og dermed så spøker karakterene i filmen om hva den nye generasjonen liker, og at de har dårlig smak når det gjelder det meste.

Etter den elendige åpningsscenen som er brutalt dårlig, tar filmen seg betraktelig opp med morsomme scener som de fleste vil le av. Selv og man misliker humoren, vil de fleste humre og le litt, men det skal sies at mye av humoren også blir for enkel og pubertal. Plutselig så forsøker filmen å bli litt for alvorlig, og morsomhetene uteblir totalt den siste halvtimen. Vi får servert dårlig drama med disse tomme rollefigurene som fremdeles tror de er tenåringer. American Reunion gjør en stor feil med å fokusere litt for mye på samlivsdrama, og skuffelsen over seg selv og livet man har. Dette hører ikke hjemme i en film som American Reunion, karakterene er for enkle til det.

Fansen av de tre første filmene vil like American Reunion. Den har sine morsomme øyeblikk, men dramabiten kunne filmen ha spart seg for da rollefigurene ikke har sjel, og skuespillerne er lite troverdige når de forsøker å være alvorlige og selvreflekterende.