Kampsport og alkohol, hånd i hånd.
Drunken Monkey klarte ikke å imponere meg selv om den har noen gode skuespillere med. Grunnen til at jeg ville se den var Jacky Wu, som hadde den durable kampen mot Donnie Yen i SPL (Sha Po Lang).
Drunken Monkey er en mer realistisk kampsportfilm, så ikke forvent deg en film som Drunken Master. Noe likheter er det selvsagt, spesielt at man blir en bedre kampsportutøver når man drikker alkohol.
Det er ikke så mange kamper i filmen, og de som var imponerte ikke. Jeg vet at dette er kung fu på gamlemåten som har sin sjarm og styrke, men så vokste jeg opp med Jackie Chan-filmer. Det blir for sakte sammenlignet med Jackie Chan, og jeg synes ikke flyten er til stede. Historien byr ikke på noe nytt, og det er da essensielt at kampscenene fungerer. Filmen blir kjedelig, og dialogen er noen ganger så utrolig latterlig.
Dette er en film man fint kan styre unna hvis man er vant til Jackie Chan og Jet Li-filmer. Det blir rett og slett for tregt, og filmen går rett i glemmeboka.
