Bomser, en muslim og en hevnlysten demon.
Jeg ble lettere forvirret når jeg så Fri os fra det onde. Først og fremst viser danskene atter en gang hvordan man skal bruke kameraet og gi oss vakre bilder. Jeg lurer på hvor norske filmskapere tar utdannelsen sin, for svenskene og danskene er milevis foran oss. Fri os fra det onde er visuelt en lekkerbisk av en film.
Underveis lo jeg noen ganger, jeg fikk ikke helt grep om filmen. Jeg tok ikke helt budskapet, tror jeg. Skjer det noe galt, gi en muslim skylden. Trailersjåførene er noen svette, alkoholiserte bomser, kanskje det stemmer med virkeligheten? Kona bryr seg mer om lampa enn muslimen, mannen i huset bryr seg mer om muslimen enn barna. Og til sist har vi en gammel mann som skyter ned alt og alle når han får sjansen. Det er ikke rart jeg ble forvirret. Er dette en satire?
Selv om jeg ble lettere forvirret, ble jeg heldigvis underholdt. Filmen er faktisk spennende, for man vet aldri helt hva som vil skje når gamlefar slipper løs sine demoner. Jeg visste ikke at Lene Nystrøm var med i filmen. Hun får heldigvis lite å jobbe med, det finnes ikke noe form for karakterdybde her. Eneste man vil huske henne for er den korte dialogen om en lampe hun ikke vil ødelegge, for det var en gave.
Som nevnt er trailersjåførene svette, alkoholiserte bomser i Fri os fra det onde. De blir til bondeknølene man finner i amerikanske filmer når turister havner på feil sted til feil tid. Mangelen på karakterdybde gjorde at jeg ble sittende å tenke at dette måtte være en satire, en spennende sådan.
Fri os fra det onde er en artig liten film som mest minner meg om amerikanske filmer om en liten ferieby der en idiot styrer byen med hjelp av bomser, trailersjåførene i dette tilfellet. Men skulle filmen være alvorlig, er det store spørsmålet.
