En yakuza-sjef skal snart sone en lengre fengselsdom, og han forsøker å finne sin datter som han ikke har sett på flere tiår. På veien oppstår det mye kaos og forviklinger, vil han treffe sin datter igjen før han havner bak lås og slå?
Dette er en lett og hyggelig film som ikke fikk frem smilet mitt. Jeg fant ikke karakterene interessante eller sjarmerende, de fleste karakterene irriterte meg. Filmen gjør alt for å sjarmere sine seere, mot slutten ble jeg bare uvel.
Det blir mye kaos og lite innhold her. Det dukker også opp en person som imiterer James Brown, fy pokker, denne karen er lite pen! Heldigvis ble dette hans første og siste film, virker det om.
Det blir selvfølgelig synging her også når protagonisten i filmen elsker James Brown. Da er vi vitne til noe helt forferdelig, det blir nesten ikke mer umusikalsk enn dette, og den jævla engelsken da!
For meg var dette en meningsløs og masete film med ubetydelige karakterer og sjarmen uteble, for filmen forsøker for mye å sjarmere oss i senk. Innholdet blir for tynt, og det er ingenting å le av her heller. Stå over denne, er mitt råd.