Vi følger en gutt på 12 år som faller for en jente som er noen år eldre enn ham selv. Og for å ikke glemme det, han sliter med ufrivillig utløsning og det kan skje hvor som helst.
Gomen er i starten sjarmerende og ganske morsom når den unge gutten får to uheldige utløsninger. Det morsomste står moren for når hun finner hans klissete underbukse og gjør narr av ham. Hun slutter heller ikke med det første, det er rart at hun ikke skulle ramme inn underbuksen til sønnen sin. For hun er virkelig stolt av sønnens første utløsning.
Men etter den friske åpningen dabber tempoet betraktelig, og det skjer ikke så mye mer spennende i Gomen. Man blir aldri særlig kjent med karakterene. Det handler om ung kjærlighet og en skilsmisse. Mange kjenner seg selvsagt igjen, men når filmen i starten er så utradisjonell med å vise en scene der en tolvåring sitter i badekaret og får utløsning, da forventer man også at den vil holde samme stil helt til rulleteksten dukker opp på skjermen. Men det gjør den ikke, og den siste halvtimen blir veldig langtekkelig og ganske tom. Her får man servert noen lange scener der man ser den unge gutten sykler og sykler og sykler.
Gomen har ikke så mye mer å si etter halvspilt tid. Den kommer aldri til poenget, den bare fortsetter å sykle inn i solnedgangen.
