En eldre kvinne er døende, og hennes datter forsøker å ta seg av henne. Hvis den eldre kvinnen er frisk nok til å bli operert, så vil hun leve i noen ekstra år. Hun nekter å ta operasjonen, men datteren gir ikke opp, hun vil at hun skal gjennomføre operasjonen.
I starten av filmen følger vi en ung og energisk jente som har en stor munn og hun har problemer med å kontrollere sine følelser. Hun har ikke det beste forholdet til sin mor, og det er forståelig når man ser måten datteren oppfører seg på.
Den første halvdelen er morsom, og jeg elsket den unge jenta og hennes atferdsproblemer. Den andre halvdelen blir mer alvorlig med moren som holder på å dø. Hun trenger en operasjon, men før noen får åpnet henne opp må helsa bli bedre. Datteren finner ut at dette kan hun ta seg av, men hvor smart er det når hun ikke kan ta vare på seg selv og sitt eget liv?
Jeg følte ikke så mye empati med moren som også er en veldig sterk karakter slik som sin datter. Hun er sta, rappkjeftet og streng. Jeg følte aldri at moren og datteren hadde et tett og sterkt bånd, de føltes ut som filmkarakterer og ikke noe annet. Det er ikke noe naturlig med dette forholdet.
Etter en god start viser det seg at Goodbye Mom blir en ganske tom og en generisk dramafilm med en tradisjonell historie om en datter og en mor som ikke har det beste forholdet. Det er ikke mye å hente til slutt, filmen burde holdt den samme frekke tonen den hadde i den første halvdelen.
