Bright light. Bright light.
Gremlins var stort når jeg vokste opp. Selv foretrakk jeg filmen som kom i kjølvannet av Gremlins, Critters. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg tok Gremlins som en barnefilm. Filmen er myntet på tenåringer, for jeg satt lettere sjokkert når de små skapningene begynte å drepe mennesker.
Problemet mitt med Gremlins er at filmen er veldig tom. Den bruker tid på å bygge opp rollefigurene, plutselig kommer drapslystne små skapninger. Hvor er alle menneskene i byen, hvor er politiet? Det er så mange hull i historien at det ødela mye av filmopplevelsen. Jeg savnet de små tingene som gjør en film hel, manuset er rett og slett for dårlig. Gremlins blir langtekkelig mot slutten, eneste som redder filmen er når lille søte Gizmo kjører rundt i en leketøybil.
Gremlins har sjarm, men den kunne vært så mye bedre hadde man jobbet mer med manuset. Å kun fokusere på to rollefigurer når helvete bryter løs fungerer svært dårlig når man har blitt kjent med andre rollefigurer også. Corey Feldman var en person man skulle sett mye mer til, han kan denne type filmer.
Jeg foretrekker fremdeles Critters, den gjør ikke så mange feil som Gremlins.
