Ippo Makunouchi er en ensom gutt som ikke har noen venner. Han er snill og god, men han blir mobbet da han alltid skiller seg ut. Ved siden av skolen må Ippo Makunouchi hjelpe sin mor som driver med utleie av fiskebåter. Fritiden blir ofret og Ippo Makunouchi kan aldri bli med når noen spør om han vil bli med på kino eller andre aktiviteter. Han må hjelpe sin mor, snill som han er. En dag når han får juling av noen bøller som elsker å plage ham, blir Ippo Makunouchi reddet av en bokser som gir bøllene en lærepenge de sent vil glemme. I det øyeblikket bestemmer Ippo Makunouchi seg for å begynne å bokse. Han er allerede meget sterk, men han har veldig mye å lære.
Den første sesongen består av 76 episoder. Hajime no Ippo: The Fighting!, også kjent som Fighting Spirit, er en fantastisk animeserie som har det meste. Her har vi en gutt ved navn Ippo Makunouchi som er så søt og uskyldig, og jeg satt nesten med tårer i øynene når han fikk grisebank av bøllene. Ippo Makunouchi er så uskyldig og ren at du har lyst til å bare plukke han opp og trøste ham. Han tar aldri tilbake. Han er bare snill og god hele tiden der han ofrer alt for sin mor. På en måte er Ippo Makunouchi litt av det Rocky Balboa var i den første filmen. Rocky Balboa gjorde alt for Adrianna, det gjør også Ippo Makunouchi for sin mor.
Vi følger som sagt Ippo Makunouchi der han lærer å bokse. Det er interessant hele tiden hvordan han oppdager nye ting ved seg selv og boksingen. Animasjonen her er veldig gammeldags. Figurene har oppstopperneser og hårsveiser fra 60-tallet. Men når kamphanene entrer ringen, da er animasjonen strålende og detaljert. Ippo Makunouchi er ikke særlig pen, og det gjør at man faller for denne karen enda mer da jeg er lei av at nesten alle animekarakterer skal være så pene hele tiden med fikse hårsveiser. Ippo Makunouchi er bare en helt vanlig gutt.
Boksekampene er det klasse over, og det føles ut som om man selv er i kamp. Jeg fikk ihvertfall lyst til å begynne å bokse underveis, noe jeg alltid fikk lyst til å gjøre når jeg så Rocky-filmene i min barndom. Nå er jeg godt voksen, men når da en animeserie gir meg samme lysten, sier det seg selv hvor bra boksekampene i Hajime no Ippo: The Fighting! er. Kampene blir på samme måte som i The Prince of Tennis, der de forskjellige rollefigurene har sine spesialtriks eller måte å spille på. Motstanderne til Ippo Makunouchi får også sin skjermtid, så man blir kjent med dem. Noen får mer skjermtid enn de andre, men de har sterke personligheter alle sammen. Man vet hvor man har dem hele tiden. Noen er snille, andre er slemme og bruker alle midler for å vinne.
Boksekampene er brutale. Motstanderne blir vanskeligere for Ippo Makunouchi når han klatrer oppover rangstigen. Selv om dette er en animeserie, kommer tankene frem på hvorfor jeg ikke liker boksing. Ippo Makunouchi hadde hatt alvorlige hjerneskader og muligens vært død hadde dette vært virkelighet. Når du ser Ippo Makunouchi hovner opp i ansiktet, og slag etter slag treffer hodet, da blir jeg påminnet om hvorfor jeg ikke liker denne sporten. Men slik er boksing, og dette gjør ikke serien dårligere hvis noen skulle være i tvil.
Jeg må også trekke frem humoren i serien som er noe av det beste og morsomste jeg har sett i en animeserie. Jeg ble litt lang i maska da humoren er litt grov. For Ippo Makunouchi har en gedigen penis, og hans nye venner får mye moro ut av det. Det er spesielt mannen med Elvis-sveis, Takemura, som er besatt av peniser. Mannen er så eksentrisk at det er en type man faller for med en gang. Det er en morsom episode der Takemura og gjengen sjekker opp en sykesøster, og hun tar med seg tre venninner på et stevnemøte. Ippo Makunouchi treffer igjen en jente han falt for sist de møttes, problemet er at hun er søsteren til en av Ippo Makunouchi argeste konkurrenter. Det som er genialt er når Ippo Makunouchi blåser opp ansiktet sitt og neseborene blir virkelig brede når han er forelsket. Han ser ikke ut! Man blir bare glad i denne karen.
En fantastisk første sesong om en ung gutt som har ingenting å tape, men har alle odds imot seg. Ippo Makunouchi gir alt av seg selv, og det varmer godt i hjerterota å se Ippo Makunouchi få gode venner som er litt for fysiske til tider. Hajime no Ippo: The Fighting! er klart den beste animeserien jeg har sett. Gjett om jeg ble glad når jeg leste at sesong 2 er godt i gang!
